Johan Havaas
| Johan Havaas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. okt. 1864 Granvin | ||
| Død | 27. apr. 1956 (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, bryolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Johan Johnsen Havaas (Havås) (født 19. oktober 1864, død 27. april 1956) var bonde og botaniker fra Granvin i Hordaland.[1]
Oppvekst og vitenskapelig gjerning
[rediger | rediger kilde]Johan Havaas vokste opp på gården Havås i Granvin og fikk tidlig interesse for naturhistorie og botanikk. Han var spesielt interessert i den kryptogame floraen. Havaas hadde bare omgangsskole og var for en stor del selvlært, og lærte seg også fremmedspråk (bla. latin, engelsk, tysk, fransk, portugisisk og spansk) på egen hånd, slik han både kunne brevveksle med vitenskapsmenn i utlandet og gi ut avhandlingene sine.[2] Med støtte fra blant annet Bergen Museum reiste han over hele landet og samlet inn og registrerte store mengder moser, lav og parasittsopper.[1] Særlig interesse hadde han for lav, og han beskrev selv omkring 6 nye arter.[2] Han fant for eksempel det første eksemplaret av lavarten kystkorallav (Bunodophoron melanocarpum (Sw.) Wedin) i Norge, ved Mosterhavn i Sunnhordaland i 1912.[3] I 1911 registrerte han et funn av mosesildre (Saxifraga hypnoides) på Stadlandet, en plante som ble funnet for første gang i Norge tidlig på 1800-tallet.[4] To lavarter har fått artsepitet oppkalt etter han. Den ene er Sauehellarlav (Flavoplaca havaasii (H.Magn.) Arup et al.), den andre er sotlav (Umbilicaria havaasii Llano).[5] Arbeidene hans vakte internasjonal interesse, mens han har vært mindre kjent i Norge. Granvin Bygdatun har en samling etter Johan Havaas, ellers finnes det samlinger etter han ved Universitetet i Bergen og ved Duke University i Nord-Carolina i USA. I 1934 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Han fortsatte å drive farsgården i Granvin selv i høy alder.[2] Han hadde sannsynligvis den siste kvanngarden i Granvin.[6]
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Floristiske undersøgelser i Søndre Bergenhus Amt (1897) (I Bergens museums aarbok 1897)
- Nye findsteder for nogle sjeldnere lichener (1899) (I Bergens museums aarbok 1899)
- Om vegetationen paa Hardangervidden (1902) (I Bergens museums aarbok 1902)
- Beiträge zur Kenntnis der west-norwegischen Flechtflora 1 (1909) (I Bergens museums aarbok 1909)
- Lichenvegetationen ved Mosterhavn (1916) (I Bergens museums aarbok 1917—1918)
- Om vegetasjonen på toppen av Hårteigen (1927) (I Bergens museums aarbok 1927)
- Om lichenvegetasjonen på Stadtlandet (1935) (I Bergens museums aarbok 1935)
- Notes to the lichen flora of the mountains Steinsæterhorgi and Smøreggfjellet in Granvin, Hordaland fylke (1954) (Årbok for Universitetet i Bergen 1954)
- Granvins løvmosflora (1961) (Årbok for Universitetet i Bergen 1961)
Johan Havaas har også gitt ut to verdifulle avhandlinger:
- Lichenes exsiccati Norvegiae og
- Lichenes Norvegiae occidentalis exsiccati
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b (no) «Johan Havaas» i Store norske leksikon
- ^ a b c Kristoffer Storevik. «Hardanger Folkeblad 1983.10.03». Ullensvang, Norge. s. 4.
- ^ Våre ville planter. Tanum. 1952. s. 115.
- ^ Dahl, Ove (1934). Floraen i Finnmark fylke. Oslo. s. 26.
- ^ Jørgensen, Per Magnus. «Johan Havaas i Norsk biografisk leksikon på snl.no». Besøkt 4. april 2021.
- ^ Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Universitetsforl. s. 205. ISBN 8200089304.
Litteratur om Johan Havaas
[rediger | rediger kilde]- Johan Havaas, fjellbonde og vitskapsmann. Mangfaldig botanikar med internasjonalt ry. Redigert av Severin Kjerland og Hans S. Haugse. Mars 2005. Utgjeven av Havaas-samlinga i Granvin. ISBN 82-303-0396-7.