Hopp til innhold

Johan Fabricius (1899–1981)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Fabricius
FødtJohan Johannes Fabricius
24. aug. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bandung[3]
Død21. juni 1981[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (81 år)
Glimmen[3]
BeskjeftigelseNyhetsanker, skribent, journalist, barnebokforfatter, motstandskjemper, tekstildesigner Rediger på Wikidata
EktefelleRuth Freudenberg
FarJan Fabricius
MorMinke Dornseiffen
BarnFamke Marietta Fabricius
NasjonalitetKongeriket Nederlandene[6]

Johan Wigmore Fabricius (født 24. august 1899 i BandungJava i Nederlandsk India, død 21. juni 1981 i Glimmen i Nederland) var en nederlandsk forfatter, journalist, illustratør og eventyrer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Johan Fabricius var sønn av dramatikereren og journalisten Jan Fabricius (1871–1964); han levde først i Nederlands Ostindien, men fra 1914 i Nederland. Der tok han utdannelse i maleri ved Det kongelige kunstakademi i Den Haag.

I 1918 var han i noen måneder som krigsjournalist og krigsmaler under første verdenskrig ved den østerriksk-italienskr front ved Pavia. Han beskrev sine erfaringer derfra i 1975 i De oorlog van de kleine paardjes (engelsk: The war of the little horses). Med Eiko van den Reigerhof offentliggjorde han i 1922 sin første roman.

Fabricius skrev rundt 60 bøker, herunder mange barnebøker. En av barnebøkene, De Scheepsjongens van Bontekoe (1924),[7] hadde i 2003 kommet i hele 28 nye opplag.[8] Aschehoug forlag ga denne boken ut på norsk i to deler, henholdsvis i 1934 og 1935, med fellestittelen Kaptein Bontekoes skibsgutter. Utgivelsen i 1934 hadde hovedtittelen Peter dekksgutt, og i 1935 kom oppfølgeren Skibsguttene i urskogen.

Slottet i Kärnten

[rediger | rediger kilde]

I 1940 kom boken Kasteel in Karinthië ut på Nasjonalforlaget under tittelen Slottet i Kärnten. Den norske oversettelsen var ved Villa Thrap Wahl.[9] Denne romanen handler om en offisersfamilie bosatt på et slott i landlige Kärnten. Familien blir splittet da første verdenskrig bryter ut, og etter hvert blir det besluttet at slottet må leies ut. Dette var en episk slektskrønike som ble gitt ut på en rekke språk i 1940, blant annet på svensk. Den svenske utgivelsen var forkortet med over 600 sider, ifølge en samtidig kilde.[10]

Senere karriere

[rediger | rediger kilde]

Ikke så lenge etter utbruddet av andre verdenskrig flyktet Fabricius i 1940 til Storbritannia, og der arbeidet han som nyhetsleser og kommentator for BBCs nederlandske program. Etter krigen arbeidet han fra 1945 som korrespondent for BBC og The Times i Asia, blant annet i Nederlandsk Ostindien. Men en stor omvei vis Kina, Japan og USA vendte han tilbake til Storbritannia, og levde der til 1956. Etter dette levde han nesten uten avbrudd i Nederland.

Utgivelser på norsk

[rediger | rediger kilde]

Barnebøker

[rediger | rediger kilde]

Romaner for voksne

[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforlaget utga først en romanserie på tre bind om hovedpersonen Marietta. Dernest publiserte forlaget den omfangsrike slektskrøniken Slottet i Kärnten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Johan Fabricius», RKD kunstner-ID 27131[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-id fabr005, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fabricius-johan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 141078, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Schöffer, I. «Fabricius, Johan Johannes (1899-1981)». Biografisch Woordenboek van Nederland (på nederlandsk). Huygens Institute for the History of the Netherlands. Besøkt 21. mai 2015. 
  8. ^ Full text of De scheepsjongens van Bontekoe
  9. ^ Fabricius, Johan (forfatter); Wahl (oversetter), Villa Thrap (1940). Slottet i Kärnten. Oslo: Nasjonalforlaget. 
  10. ^ «315 (Biblioteksbladet / Tjugofemte årgången. 1940)». runeberg.org (på svensk). Besøkt 19. juli 2017. 
  11. ^ Hydle, Halvdan; Fikkan, Kristian; Hegna, Johs. B. (1950). Hvem skrev hva i de siste 25 år. Oslo: Schibsted. s. 35. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


/