Hopp til innhold

Johan Christian Schønheyder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Christian Schønheyder
Født9. aug. 1742[1][2]Rediger på Wikidata
København
Død14. apr. 1803[1][2]Rediger på Wikidata (60 år)
Trondheim
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Nidaros (1788–1803) Rediger på Wikidata
FarJohan Franciscus Gottlieb Schønheyder
SøskenJohan Martin Schønheyder
BarnUlrich Anton Schønheyder
NasjonalitetNorge

Johan Christian Schønheyder (født 9. august 1742 i København, død 14. april 1803 i Trondhjem) var biskop i Nidaros fra 1788 til sin død.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Johan Christian Schønheyder var sønn av kirurg Johan Franciscus Gottlieb Schønheyder. Han fullførte latinskolen 14 år gammel i 1756.

Schønheyder fullførte prestestudiet 18 år gammel. I 1765 dro han til Leipzig og Göttingen, hvor han studerte musikk, matematikk og arabisk. I 1768 ble han kongens reiseprest, fra januar 1769 pastor i Christkirken i Rensborg før han ble slottsprest på Christiansborg samme år.

I 1771 ble han sokneprest i Trinitatis kirke i København. Denne stillingen hadde han til 1782, da han ble stiftsprost og sokneprest til Vor Frue Kirke i København. I løpet av sin tid ved Vor Frue ble han i 1774 dr. theol. med avhandlingen Analecta ad theologiam propheticam.

Som biskop i Nidaros fra 1788 var han på visitasreiser over hele Nord-Norge, i 1790 var han i Vadsø, og han var også i Kautokeino, som den første biskop på lang tid.

Schønheyder kalte Ole Andreas Lindeman til organist i Vår Frue kirke.

Det blir sagt at Schønheyder hadde perfeksjonert seg i elleve språk og talte fem i tillegg til latin.[trenger referanse] Samisk kan ikke ha vært et av disse, for han er kjent for å ha hatt et anstrengt forhold til samene.[trenger referanse] Fra sin bispestol i Nidaros arbeidet han for at opplæring for samene skulle foregå på norsk, samisk er «den værste Hindring for Kristendommens Fræmme i folket».[trenger referanse] I Dansk biografisk Lexikon heter det «Man kan næppe finde en Biskop, der mindre forstod sit Stifts Befolkning end denne ærlige, oprigtige og sandhedskjærlige Mand.»[3]

Etter en religiøs vekkelse utenfor Trondheim i 1799, tok biskop Schønheyder et oppgjør med Hans Nielsen Hauge. Sammen med prost Steenbuch sto han bak fengslingen av Hauge julaften samme år. Deretter ble Hauge sittende i arresten i Trondheim i tre måneder.

Delingen av bispedømmeet ble utsatt til etter hans død.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1774 – Analecta ad theologiam propheticam. Doktoravhandling
  • 1783 – Katekismusforklaring. Ikke autorisert.
  • 1798 – Haandbog i Religion. Lærebok til latinskolen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Johan_Christian_Schønheyder[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Christian_Schønheyder_-_biskop[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dansk biografisk Lexikon, XV. Bind, København, 1901, s. 443.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Biskop i Nidaros
17881803
Etterfølger