Joe Zawinul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joe Zawinul
Joe zawinul 2007-03-28 live in freiburg.jpg
FødtJosef Erich Zawinul
7. juli 1932
Wien
Død11. september 2007 (75 år)
Wien
Gravlagt Wiener Zentralfriedhof
Utdannet ved Konservatorium Wien, Berklee College of Music
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Nasjonalitet Østerrike, USA
Utmerkelser Ehrenring der Stadt Wien, Großes Silbernes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich, Paul Acket Award, Amadeus Austrian Music Award
Sjangerjazz, jazz-fusion, cool jazz, soulmusikk
Instrumentpiano
Nettstedhttp://www.joezawinul.com
Notable verk
Mercy, Mercy, Mercy

Joe (Josef Erich) Zawinul (født 7. juli 1932 i Wien, Østerrike, død 11. september 2007 i Wien) var en østerriksk klassisk utdannet pianist og keyboardist. Zawinuls mor, Maria, var sigøyner mens faren, Simon, var av armensk avstamning. Zawinul emigrerte til USA i 1958, etter å ha blitt tildelt et stipend til Berklee College of Music. Han ble ikke lenge ved skolen, og spilte i stedet piano for artister som Slide Hampton, Maynard Ferguson og Dinah Washington med flere.

Zawinul etablerte seg som fast medlem i Cannonball Adderleys kvintett i 1960. Andre medlemmer var altsaksofonisten Julian Edwin Cannonball Adderley og kornettisten Nat Adderley. I 1966 spilte de inn albumet «Mercy, Mercy, Mercy» (Mercury Records). Albumet endte på 13.-plass på Billboards liste. Zawinul skrev tittelkuttet, der han spilte el-piano i stedet for akustisk piano. George Duke overtok etter at Zawinul forlot kvintetten i 1970.

Zawinul møtte Miles Davis i en bokseklubb i New York på 1960-tallet. Begge hadde en lidenskap for boksesporten. Møtet ledet til et samarbeid, der Zawinul skrev tittelkuttet «In a Silent Way» (1969). Zawinul medvirket ytterligere på albumene «Bitches Brew» (1970) og «Live-Evil» (1971).

Zawinul startet sammen med saksofonisten Wayne Shorter og den tsjekkiske bassisten Miroslav Vitous jazzrock-gruppen Weather Report i november i 1970. Bandet ga ut til sammen seksten album. Zawinuls største kommersielle suksess ble melodien «Birdland» på albumet Heavy Weather (Columbia, 1977) med Weather Report. Flere artister har spilt inn coverlåter av denne, blant andre Quincy Jones, The Manhattan Transfer og Maynard Ferguson.

Kjernen i Weather Report forble Wayne Shorter og Zawinul samt et vekslende kombo av bass, trommer og perkusjon. Bassisten Jaco Pastorius (1951 - 1987) var en del av bandet fra 1976 til 82. Pastorius ble erstattet av Victor Bailey på bass, slik Jaco erstattet Alphonso Johnson mens bandet spilte inn «Black Market» (Columbia, 1976). Likeledes har en rekke trommeslagere og perkusjonister medvirket, så som Chester Thompson, Eric Gravatt, Peter Erskine, Omar Hakim og Dom Um Romao.

Etter Weather Report ledet Zawinul en kort periode bandet Weather Update (1986), med gitaristen Steve Kahn, bassisten Victor Bailey samt Peter Erskine på trommer og Robert Thomas jr. på perkusjon. Senere startet han opp sitt eget band The Zawinul Syndicate (1988 - 2007).

Zawinul bodde i en årrekke i Malibu i Los Angeles. Han hadde sin egen jazzklubb i Wien, «Joe Zawinul's Birdland». Den gikk konkurs etter hans død. Albumet Vienna Nights (2005) er spilt inn på klubben.

Joe Zawinul døde under en turné 11. september 2007 på Wilhelminenspital i Wien som følge av et melanom (hudkreft). Posthumt ble live-innspillingen fra turneen, «75th» (2007), tildelt en Grammy i 2008.

Brian Eno, John McLaughlin og Warren Cuccurullo har skrevet hyllestmelodier til Zawinul.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • To You With Love (med Joe Zawinul Trio, 1959)
  • What A Diff'rence A Day Makes! (med Dinah Washington, 1959)
  • The Rise and Fall of The Third Stream (1967)
  • In A Silent Way (med Miles Davis, 1969)
  • Concert Retitled (1970)
  • Bitches Brew (med Miles Davis, 1970)
  • Live-Evil (med Miles Davis, 1970)
  • Zawinul (1970)
  • Dialects (1986)
  • The Beginning (1989)
  • Amen (med Salif Keita, 1991)
  • Lost Tribes (1992)
  • My People (1996)
  • Mauthausen (2000)
  • Music For Two Pianos (med Friedrich Gulda, 2006)

Med The Cannonball Adderley kvintett og sekstett (1961 - 1970)[rediger | rediger kilde]

  • Cannonball in Europe (1962)
  • Cannonball in Blegium (1962)
  • Cannonball in New York (1962)
  • Live in Japan (1963)
  • Nippon Soul (1963)
  • Jazz Workshop Reviited (1963)
  • Cannonball Adderley's Fiddler On The Roof (1964)
  • Cannonball Adderley - Live (1964)
  • Live Sessions (1964)
  • Domination (1965)
  • Cannonball in Japan (1966)
  • Mercy, Mercy, Mercy (med Cannonball Adderley, 1966)
  • Money In The Pocket (1966)
  • 74 Miles Away/Walk Tall (1967)
  • Country Preacher: "Live" at Operation Breadbasket (1969)
  • The Price You Got To Pay To Be Free (1970)
  • In Person (1970)

Med Weather Report[rediger | rediger kilde]

  • Weather Report (1971)
  • Live In Tokyo (1972)
  • I Sing The Body Electric (1972)
  • Sweetnighter (1973)
  • Mysterious Traveler (1974)
  • Tale Spinnin' (1975)
  • Black Market (1976)
  • Heavy Weather (1977)
  • Mr. Gone (1978)
  • 8:30 (1979)
  • Night Passage (1980)
  • Weather Report 1982 (1982)
  • Procession (1983)
  • Domino Theory (1984)
  • Sportin' Life (1984)
  • This Is This! (1985)

Med The Zawinul Syndicate[rediger | rediger kilde]

  • The Immigrants (1988)
  • Black Water (1989)
  • World Tour (1998)
  • Faces & Places (2002)
  • Midniht Jam (2005)
  • Vienna Nights I Live at Joe Zawinul's Birdland (2005)
  • Brown Street (med NDR Radio Big Band, 2006)
  • 75th (2008)

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gunther Baumann: Zawinul - Ein Leben aus Jazz. (Residenz Verlag, Salzburg, Frankfurt am Main, Wien, 2002)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]