Weather Report
| Weather Report | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utmerkelser | Grammy Award for Best Jazz Fusion Performance (1979), Grammy Hall of Fame Award (2009), Grammy Hall of Fame Award (2010) | ||
| Opphav |  New York City, USA | ||
| Periode | 1970 - 1986 | ||
| Sjanger | Jazz Fusion | ||
| Siste medlemmer | |||
| Joe Zawinul Wayne Shorter | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Miroslav Vitouš (1970–74) Airto Moreira (1970–71) Alphonse Mouzon (1970–71) Dom Um Romão (1971–74) Eric Gravatt (1971–73) Greg Errico (1973) Alphonso Johnson (1974–75) Ishmael Wilburn (1974) Skip Hadden (1974) Alyrio Lima (1975) Leon 'Ndugu' Chancler (1975) Chester Thompson (1976) Jaco Pastorius (1976–82) Michael Walden (1976) Alex Acuña (1976–77) Don Alias (1976) Manolo Badrena (1978) Peter Erskine (1978-86) Erich Zawinul (1979) Robert Thomas Jr. (1980–82) Omar Hakim (1983–85) Victor Bailey (1983-86) Jose Rossy (1983–84) Mino Cinelu (1984-86) | |||
Weather Report (1970 - 1986) tilhører en av de tidligste og mest toneangivende jazzrock- og/eller jazz-fusion-gruppene på 1970- og 80-tallet. Bandet ble startet i november 1970 av keyboardisten Joe Zawinul, saksofonisten Wayne Shorter og den tsjekkiske bassisten, Miroslav Vitous.
Signifikant for bandet var deres evne til kollektiv improvisasjon. Dette var et brudd med jazzens tradisjonelle mønstre for improviserte soli. Ifølge en av stifterne av bandet, Joe Zawinul praktiserte de følgende prinsipp: "In Weather Report everybody solo and nobody solo".
Zawinul og Shorter møtte hverandre første gang mens de spilte for Maynard Ferguson i 1959. Senere møtte de hverandre igjen under innspillingene av albumene In A Silent Way (1969), Bitches Brew (1970) og Live-Evil (1970) med Miles Davis, i hans prosjekt med å elektrfisere jazzen.
Den mest kjente melodien til Weather Report er «Birdland». Den er en hyllest til jazzklubben i New York med samme navn. Melodien finnes første gang på Heavy Weather (1977) som også ble bandets største kommersielle suksess. Joe Zawinul hadde i de siste årene av sitt liv sin egen jazzklubb i fødebyen Wien, Østerrike som het Joe Zawinul's Birdland. Klubben gikk konkurs etter hans død i 2008. «Birdland» er senere spilt inn av Quincy Jones, The Manhattan Transfers og Maynard Ferguson.
Weather Reports kanskje mest kjente bandmedlem var Jaco Pastorius i tiden 1976 - 82, som også regnes for bandets mest homogene periode. Bandet ble oppløst i all vennlighet, da Zawinul og Shorter valgte å gå hver sin vei, ifølge flere biografier i 1986.
Tony Zawinul og Danny Kastner arbeider p.t. med en dokumentar om Weather Reports karrière. Arbeidstittel for den er Calm Before The Storm (2014).[1]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Hovedalbum[rediger | rediger kilde]
- 1971 – Weather Report
- 1972 – I Sing the Body Electric
- 1972 – Live in Tokyo (livealbum)
- 1973 – Sweetnighter
- 1974 – Mysterious Traveller
- 1975 – Tale Spinnin'
- 1976 – Black Market
- 1977 – Heavy Weather
- 1978 – Mr. Gone
- 1979 – 8:30 (dobbeltalbum med dels liveinnspilling fra turneen i 1978 og en side med studioinnspilling)
- 1980 – Night Passage
- 1982 – Weather Report
- 1983 – Procession
- 1984 – Domino Theory
- 1984 – Sportin' Life
- 1986 – This is This
Samlealbum[rediger | rediger kilde]
- 1993 – Starbox
- 1994 – Collection
- 1996 – Birdland
- 1996 – This is Jazz, Vol 10: Weather Report
- 1998 – This is Jazz, Vol 40 - The Jaco Years
- 2001 – Jazz Collection
- 2002 – Live and Unreleased
- 2002 – The Best of Weather Report
Kilder[rediger | rediger kilde]
Gunther Baumann: Zawinul - Ein Leben aus Jazz. (Residenz Verlag, Salburg, Frankfurt am Main, Wien 2002)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Lenke til dokumentaren Calm Before The Storm (2014)[2]
Stuart Nicholson: In depht - The Genious of Weather Report Stuart Nicholson: In-depth-the-genius-of-weather-report
|
