Jim Mollison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jim Mollison
James A Mollison.jpg
Født19. april 1905
Glasgow
Død30. oktober 1959 (54 år)
London
Ektefelle Amy Johnson (19321938)
Utdannet ved The Glasgow Academy
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)

Jim Mollison (født James Allan Mollison 19. april 1905 i Glasgow, Skottland, død 30. oktober 1959) var en britisk flypionér som satte flere rekorder i løpet av den raske utviklingen av luftfarten1930-tallet.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Mollison ble tidlig bitt av luftfarstbasillen og ble opptatt i Royal Air Force (RAF) i en alder av 18 år. Han var den yngste i sitt kull, og etter gjennomført trening ble han stasjonert i Waziristan.[1]

Flykarriere[rediger | rediger kilde]

I en alder av 22 år ble Mollison instruktør ved Central Flying School (CFS), og igjen satte han rekord ved å være den yngste i denne rolle. Kort tid etter ble han overført til RAFs reservestyrke, nå kunne han bruke all sin tid på sivil luftart. I 1928–29 arbeidet han som instruktør for South Australian Aero Club i Adelaide, men forlot jobben for å bli pilot i Eyre Peninsular Airways og Australian National Airways.[1]

Samtidig som han skaffet seg omdømme som en playboy, var Mollison en meget dyktig pilot, og i likhet med mange andre, satte han rekorder som gjorde ham offentlig kjent. I juli-august 1931 satte Mollison ny rekord for flyving på 19 timer fra Australia til England, og i mars 1932 satte han ny rekord for flyving fra England til Syd-Afrika på 4 dager og 17 timer.

[ Mollison hadde fløyet som trafikkflyver for Charles Kingsford Smiths ulykkesutsatte Australian National Airways. Under en av sine flygninger møtte han den like berømte piloten Amy Johnson, som han fridde til, bare åtte timer etter at han møtte henne, og mens de fortsatt var i luften. Johnson svarte ja, og de ble gift i juli 1932. Hun satte av sted og brøt sin manns rekord på reisen fra England til Syd-Afrika. I aviser og blant publikum ble de kalt de flyvende kjærester.]

I oktober 1934 deltok begge i MacRobertson Air Race. Deres de Havilland DH.88 Comet Black Magic ledet foran konkurrentene, og lå foran alle frem til Bagdad, men de ble tvunget til å bryte konkurransen i Allahabad. Det var fordi flybensin ikke var tilgjengelig, så de måtte bruke vanlig lavoktan bensin, noe som ødela motoren.

Ekteskapet røk, de var rivaler for de samme rekorder i luften, men Mollison var tidvis nærmest alkoholiker. De ble skilt 1938 og Johnson tok tilbake sitt pikenavn.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Både Amy Johnson og Jim Mollison gjorde tjeneste i ATA Air Transport Auxiliary under andre verdenskrig. Johnson omkom under en ferjeflyvning i 1941. Under en flyvning, hvor Mollison fløy som andrepilot med Diana Barnato Walker, ble deres Anson fulgt og skutt ned av Luftwaffes jagerfly. Selv om flyet ble truffet, kom alle de 12 passasjerene og besetningen seg fra nedskytingen uten skader. Jims eneste bekymring nede på bakken var: «how to get a cup of tea!»[2]o I juni 1941 fløy Mollison og besetningen fra ATA et Cunliffe-Owen fly, med registrering G-AFMB, til Fort Lamy, Chad. Flyet var spesialinnredet for personlig transport for General De Gaulle.[3] Jim Mollison ble utnevnt til Member of the Order of the British Empire (MBE) for sin tjeneste i ATA.[4]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Mollison bosatte seg senere i London hvor han drev en restaurant. Han giftet seg med Maria Clasina E Kamphuis i september 1949. Hans forhold til alkoholen ble et problem, og i 1953 måtte legenemda for flygere (Civil Aviation Authority Medical Board) trekke hans pilot-lisens. Paret ble separert, men Maria kjøpte Carisbrooke Hotel i Surbiton for ham – hotellet var et kurbad. Han døde 30. oktober 1959, 54 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Aitken 1991, p. 343.
  2. ^ Diana Barnato Walker
  3. ^ Aeroplane Monthly June 2006 p.95 with two bw plates
  4. ^ Cheesman, E.