Jesus, din søte forening å smake

Jesus, din søte forening å smake
Tekst		Johann Ludwig Konrad Allendorf
Komponist		norsk folketone
Publisert i		Evangelietoner, Norsk salmebok 2013, Evangeli basun, Maran ata, Lovsyng Herren, Syng for Herren, Metodistkirkens Salmebok, Ære være Gud, Kristen Sang, Toner fra lovsangsdalen, Evangeli Harpe, Rop det ut, Nye salmer og sanger
Multimedia

Noter til salmen fra Schiørrings utgave av Guldbergs salmebok (1783)

«Jesus, din søte forening å smake» er en salme som på norsk er mest kjent som salmen Hans Nielsen Hauge sang på da han fikk sin kallsopplevelse. I Landstads reviderte salmebok så vel som i den danske salmeboken har den sju vers. I Norsk Salmebok er to vers tatt bort og vers fire kraftig omskrevet i forhold til den danske teksten av Peder Jacobsen Hygom, som igjen er en oversettelse fra den tyske salmen «Jesus-Sophia, ich such' und verlange» som er kreditert Johann Ludwig Konrad Allendorf.

Historie

Salmen ble første gang trykket på tysk i 1712 i salmeboken Anmuthiger Blumenkranz aus dem Garten der gemende Gottes, in sich Fassend allwerhand göttlichen Gnaden- und Liebeswirkungen, ausgedrückt in geistlichen lieblichen Liedern zum Dienst der Liebhaber des Lobes Gottes gesammelt.

Salmeboken ble anvendt i et såkalt filadelfisk samfunn, en frikirkelig menighet som skulle være for sanne gjenfødte kristne. Forbildet var menigheten i Filadelfia, i motsetning til statskirken med sitt «sardiske babel». Forfatteren var anonym i denne salmeboken, men navnet hans ble oppgitt i salmeboken Einige gestreiche Lieder, som kom ut i 1733.

Salmen ble oversatt til dansk av Peder J. Hygom og trykket i Pontoppidans salmebok i 1740. Den kom også med i Guldbergs salmebok, i Christiania-tillegget og i Landstads kirkesalmebog.

I 1869 ble den trykket i første utgave av Elias Blix' Nokre salmar under tittelen «Jesu! din samfund i Anden at smaka». I 1891 ble den trykket i fjerde utgave av Nokre salmar i ny oversettelse. Blix' oversettelse bygget på den danske teksten til Hygom.

Salmen ble sentral i den pietistiske vekkelsesbevegelsen.

I siste vers ble kvinnen fra Kanaan holdt frem som et forbilde, fordi hun utrettelig bad til Jesus.

Den er trykket i Norsk Salmebok 2013 som nummer 158 (641 i Norsk Salmebok), i en noe forkortet versjon som bygger på Hygoms oversettelse.

Melodi

Salmen fikk sin egen melodi, og fra Danmark ble tonen kjent i Norge gjennom Niels Schiørrings koralbok fra 1781. Melodien ble tilskrevet komponisten Johann B. König, 1738 Siden er salmen omformet til mange folketonevarianter. I Norsk Salmebok står den til en folketone fra Gudbrandsdalen, men en folketone fra Ryfylke (nummer 271) blir også mye anvendt.

Melodien er også blitt brukt som grunnlag for komposisjoner for orgel, blant andre av Ludvig Nielsen.

Innspillinger (i utvalg)

• Carl Hagman. Innspilt i Kristiania i september 1909. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82799, Gramophone V 12, His Master's Voice X 2048 og Victor 655336A.
• Gjertrud Sand, sang m. Robert Levins trio. Innspilt i Oslo i mars 1949. Arr.: Gustav Sand. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2983.

Kilder

• Skaar, Johannes Nilssøn (1879): Norsk Salmehistorie
• Kristen sang og musikk, Runa forlag, 1962

Autoritetsdata