Jernkronen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jernkronen.

Jernkronen (italiensk: Corona di ferro) er en middelaldersk krone som de langobardiske konger lot seg krone med. Kronen forvares i byen Monzas katedral i nærheten av Milano. Kronen er både et relikvarium og et av de eldste kongelige insignier i Europa. Den er drøyt 15 centimeter i diameter og har en omkrets på omkring 56 centimeter.

Etter den tradisjonelle oppfatningen ble jernkronen benyttet fra slutten av 500-tallet, og senere av Karl den store, de fleste romerske konger helt til Karl V og i1805 av Napoleon I og i 1838 keiser Ferdinand I av Østerrike da disse ble kronet i egenskap av regenter over Lombardia.

Jernkronen består av en seksdelt grønnnemaljert gullring uten spisser, 8 centimeter bred og besatt med edelsteiner og gyldne blomster. Den har fått sitt nvmn av den smale jernringen som finnes inne i gullringen. Denne jernring skal, ifølge legenden, ha vært smidd av en nagle i Kristi kors og ha blitt innsatt i kronen av den langobardiske prinsesse Teodolinda (593). Naglene skal ha blitt gjenfunnet av Konstantin den stores mor sankta Helena da hun i som det sies i annen legende fant det sanne kors.

Senere undersøkelser er blitt sagt sagt å påvise at jernkronen skulle datere seg fra 800-tallet og opprinnelig ha vært en armring. Enda ferskere analyser har påvist at kronen heller ikke inneholder noe jern.[1]

Da Napoleon lot seg krone med jernkronen innstiftet han Jernkroneordenen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Milazzo, M.; Sardella, P. «Analisi XRF quantitativa nelle applicazioni archeometriche» (PDF). Fisica E (italiensk). Arkivert fra originalen (PDF) 16. oktober 2017.  Arkivert 16. oktober 2017 hos Wayback Machine.

Kilder[rediger | rediger kilde]