Jegerrefleks
Jegerrefleks eller jegerrespons er en prosess med vekslende sammentrekning (vasokonstriksjon) og utvidelse (vasodilatasjon) av blodårene i fingre og tær som blir utsatt for kulde. Refleksen er også kjent som Lewis-reaksjonen, oppkalt etter Thomas Lewis som først beskrev effekten i 1930. Tidligere antok man at jegerrefleksen var til for å beskytte fingre mot kuldeskader samt gi økt muskelfunksjon, men det har imidlertid vist seg at dette ikke er tilfelle og at refleksen faktisk kan sette ekstremitetene i en større risiko for kuldeskader.[1]
Mange faktorer påvirker styrken på responsen. Rollen til genetiske faktorer er uklare, fordi det er vanskelig å skille mellom genetisk tilpasning og akklimatisering.[2] Gjennom akklimatisering av beboere fra tropiske strøk har det blitt fremkalt en refleks som er umulig å skille fra den hos arktiske beboere. Generelt kan man se at folk som bor eller regelmessig arbeider i kalde omgivelser har en økt jegerrefleks.
Virkemåte[rediger | rediger kilde]
Vanligvis vil kroppens reaksjon mot kulde være å prioritere varme til de indre organene ved å redusere blodtilførselen i ekstremitetene. Dette vil etterhvert resultere i kraftig nedkjøling og frostskader i fingre og tær. Hos personer uten jegerrefleksen vil vasokonstriksjonen skje kontinuerlig, mens hos en person med jegerrefleks vil blodårene plutselig slutte å trekke seg sammen og deretter utvide seg igjen etter om lag 5-10 minutter fra nedkjølingen startet.
Sannsynligvis blir refleksen forårsaket av at nevrotransmittere i det sympatiske nervesystemet slutter å be musklene som styrer blodgjennomstrømingen i fingre og tær om å spenne seg, slik at blodårene utvider seg igjen og blodgjennomstrømningen øker. Vasodilatasjonen vil fortsette en stund før en ny fase med vasokontriksjon starter, og prosessen vil gjenta seg om og om igjen.
I forhold til andre reaksjoner[rediger | rediger kilde]
Ved forsøk på nedsenking av fingre i kaldt vann har man observert følgende reaksjoner:[trenger referanse]
- Jegerrespons, med vekslende vasokonstriksjon og vasodilitasjon.
- En kontinuerlig tilstand av vasokonstriksjon.
- Sakte jevn og kontinuerlig vasodilitasjon.
- En tilstand hvor diameteren til blodkarene holder seg konstant etter en innledende fase av vasokonstriksjon.
De aller fleste vaskulære reaksjoner på nedsenking av fingre i kaldt vann kan imidlertid sees på som en slags jegerrespons.[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Geurts, C. L. M.; Sievert, G. G.; Cheung, S. S. (2005). «Local cold acclimation of the hand impairs thermal responses of the finger without improving hand neuromuscular function». Acta Physiologica Scandinavica. 183 (1): 117–124. doi:10.1111/j.1365-201X.2004.01374.x.
- ^ Daanen, H.A.M. (2003). «Finger cold-induced vasodilation: a review». European Journal of Applied Physiology. 89 (5): 411–426. doi:10.1007/s00421-003-0818-2.