Jean Hengen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Hengen
Født23. nov. 1912[1]Rediger på Wikidata
Dudelange
Død29. jan. 2005[1]Rediger på Wikidata (92 år)
Luxembourg by
BeskjeftigelseKatolsk prest (1940–), katolsk biskop (1967–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Luxembourg (1988–1990)
  • Roman Catholic Bishop of Luxembourg (1971–)
  • titulærbiskop (1967–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAthénée de Luxembourg
Gregoriana
NasjonalitetLuxembourg
GravlagtCathédrale Notre-Dame de Luxembourg
UtmerkelserStoroffiser av Eikekroneordenen
Våpenskjold
Jean Hengens våpenskjold

Jean Hengen (født 23. november 1912 i Dudelange i Storhertugdømmet Luxembourg, død 29. januar 2005 i Luxembourg)[2] var en luxembourgsk katolsk prelat. Han var biskop av Luxembourg fra 13. februar 1971 til 21. desember 1990, hvorpå Luxembourg ble elevert til erkebispedømme, og han ble da dets første erkebiskop.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hengen var det syvende av åtte barn til Michel Hengen og Anna Gindt. Etter å ha fullført skoleårene ved Athénée de Luxembourg, begynte han å studere filosofi og teologi ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma. Senere studerte han også kanonisk rett.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 27. oktober 1940 av biskop Léon Wagener i Roma i kirken Il Gesù. Han feiret sin første messe i Luxembourg i fransiskanerkirken der. Først etter Den andre verdenskrig, i 1945, kunne han feiret sin første messe i Dudelange i hjemsognet. Etter doktorgrad i teologi ble han utnevnt til kannik av katedralen av biskop Joseph Philippe den 20. august 1945. 1. august 1949 ble han bispedømmekansler, og 6. juni 1955 utnevnt til generalvikar. Fra 1955 til 1971 var han president for styret for trykkeriet Imprimerie Saint Paul.

Koadjutorbiskop av Luxembourg[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte Hengen til titulærbiskop av Calama og koadjutorbiskop i Luxembourg den 8. april 1967, med etterfølgelsesrett. Den 4. juni 1967 ble han bispeviet av biskop Léon Lommel i Notre-Dame-katedralen i Luxembourg. Medkonsekrerende var biskop Jacques Mangers, S.M., emeritert biskop av Oslo, og biskop Jean-Baptiste Musty av Namur i Belgia.

Biskop av Luxembourg[rediger | rediger kilde]

12. februar 1971, etter biskop Léon Lommels emeritering, ble Hengen den sjette biskopen av Luxembourg.

Den 13. mai 1972 innkalte han den 4. luxembourgske bispedømmesynode, som skulle være en fornyelsessynode.

Da det gamle klokketårnet i katedralen sto i flammer langfredag i 1985, reddet han personlig statuen av Jomfru Maria – et viktig luxembourgsk symbol – og tok seg senere av planleggingen av gjenoppbyggingen.

Erkebiskop av Luxembourg[rediger | rediger kilde]

Samme år, i 1985, gav pave Johannes Paul II ham personlig rang som erkebiskop den 16. mai under sitt besøk til landet. I 1988 ble Luxembourg opphøyet til erkebispedømme.[2]

Jean Hengen var også president for den tyskspråklige biskoppelige kommisjon med ansvar for utgivelse av liturgiske bøker.

Et stort prosjekt for biskop Hengen var en kirke til tjeneste for ungdom. Under ham startet Pélé des Jeunes i 1974, som den dag i dag finner sted på den første søndag i Muttergottesoktav. Andre høydepunkter i ungdomspastoralet var møtet mellom unge mennesker med Johannes Paul II i Echternach under pavebesøket i 1985, og Ungdomsdagen, en nasjonal versjon av World Youth Days.

Emeritert erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Med innsettelsen av Fernand Franck som hans etterfølger den 2. februar 1991, tok Jean Hengens embetsperiode som erkebiskop slutt. I denne tiden i embetet hadde han alltid prøvd å unngå å favorisere hjembyen Dudelange fremfor andre luxembourgske byer. Mens han avslo abbed Robert Sibenalers invitasjon til oktavmessen for Dudelange-pilegrimene i løpet av sin tid som biskop, deltok han villig i denne tradisjonen etter at han gikk av. Etter hans død ble det lagt blomster i krypten for folket i Dudelange hvert år etter oktavmessen.

Den 29. oktober 2000 feiret han sitt diamantjubileum som prest. Dudelange hedret også «sin» biskop den 23. november 2002 på hans 90-årsdag, som også var den siste messe han skulle feire som biskop. Hans siste offentlige opptreden var den 10. mai 2004 ved oktavmessen med pilegrimene fra Dudelange. Ved denne anledningen hadde han ikke på seg biskopsskrud som stav og mitra, men enkel fiolett bispeskrud og rochett.

Jean Hengen døde på sykehuset på Kirchberg i hovedstaden Luxembourg den 29. januar 2005. Hans levninger ble gravlagt den 2. februar 2005 i krypten til Notre-Dame-katedralen i Luxembourg.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lenertz, M., Muller, J-Cl., 1991, Les Évêques/Archevêques de Luxembourg, Lignes agnatiques, jalons biographiques et armoiries. Annuaire - A.L.G.H.
  • Gindt, Jean-Louis, 1991, Die Dienste der Kirche in Luxemburg an den Jugendlichen, Situationsanalyse der Beziehungen zwischen Jugendlichen und Kirche unter Mgr. Jean Hengen und pastoraltheologischer Versuch eines Konzeptes für die kirchliche Arbeit unter Jugendlichen., Luxembourg, mémoire scientifique, 300 S. [1] Arkivert 7. januar 2017 hos Wayback Machine.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1069227544, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hellinghausen, Georges (8. februar 2011). «Jean Hengen (1971-1990)». cathol.lu. Archevêché de Luxembourg. Besøkt 14. januar 2016. 
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org hengen, lest 20. mars 2021