Jean Baptiste Pointe du Sable

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jean Baptiste Pointe du Sable
Jean Baptiste Point du Sable Andreas 1884.jpg
Fødtca. 1745[1][2]
Saint-Marc
Død28. august 1818[3][2][4]
Saint Charles
Beskjeftigelse Kjøpmann, pioner
Nasjonalitet Haiti

Jean Baptiste Point du Sable (formodentlig født før 1750, død 28. august 1818 i Saint Charles i Missouri) var en nybygger som bosatte seg ved Chicagoelvens munning i 1780-årene og regnes som byen Chicagos grunnlegger, selv om området tidligere i omganger var bebodd av indianere og besøkt av flere ekspedisjoner.[5][6][7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jaean Baptiste Point du Sables tidlige år er ukjente og likeså hans avstamning. Han var pelsjeger og trapper i traktene omkring de store sjøene mellom USA og Canada som giftet seg med en kvinne fra indianerstammen potawatomi. Hans datters giftermål i 1790 ligger til grunn for antagelsen at han selv var født før 1750. Samtidige kilder sier at han hadde afrikansk opphav.

I biografier om hans liv har selv klart fiktive fortellinger blitt gjengitt som sannheter. I de fleste er det blitt angitt at hans opphav var Vestindien og at hans far var fransk og hans mor slave fra Afrika. I den historiske romanen Jean Baptiste Pointe duSable: Founder of Chicago av Shirley Graham Du Bois fra 1953 oppgis han å være født i Saint-Marc i det som nå er Haiti og at hans far var styrmann på et fransk sjørøverskip og moren en frigitt slave. Andra teorier oppgir at han var av fransk-kanadisk opphav.[6][7][8]

Noe mer sikrede opplysninger[rediger | rediger kilde]

I et diktverk utgitt i 1813, skrevet av den britiske offiseren Arent Schuyler de Peyster, oppgis at Jean Baptiste Point du Sable bodde i «Eschecagou» i 1779, men andre mer offisielle kilder oppgir at han da var et annet sted.

På 1780-tallet etablerte han og familien en utpost med et bolighus som ble beskrevet som stort og velberget med franske møbler og malerier på veggene. Etter at hans hustru var gått bort, solgte han gården som da blant annet bestod av bolighuset, to lagerbygninger, en hestedrevet kvern, bakehus, røykhus, hønsegård, verksted og meieri. Han flyttet sør til sin sønn i Saint Charles i Missouri.

Sønnen døde i 1813, og i 1818 døde Jean Baptiste Point du Sable uten å ha noen formue. Han var da blitt tatt vare på av en venn av familien etter en form av avtale om kår.[6]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Selv om han regnes som Chicagos grunnlegger har Jean Baptiste Point du Sable ikke fått noe særlig robust ettermæle i Chicago. Det har vært noe oppmerksomhet i den afro-amerikanske befolkningen om dette forhold; man mener at det kanskje skyldes at han var mørkhudet? Den første institusjonen som ble oppkalt etter ham var DuSable High School i sørlige Chicago som hadde en overveiende del afroamerikansk befolkning. Senere ble også det afroamerikanske museet i Chicago, DuSable Museum of African American History, navngitt etter ham, og et torg, Pioneer Plaza, på omtrent det sted der hans bosetning lå.[9]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BlackPast.org, 9. okt. 2017, Jean-Baptiste-Point DuSable, african-american-history/dusable-jean-baptiste-point-1745-1818
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Jean Baptiste DuSable, 21035
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jean-Baptist-Point Du Sable, biography/Jean-Baptist-Point-Du-Sable
  4. ^ American National Biography, 9. okt. 2017, Jean Baptiste Point du Sable, 2000302
  5. ^ «Chicago History». City of Chicago. Besøkt 29. mai 2016. 
  6. ^ a b c Checagou From Indian Wigwam To Modern City 1673-1835. The University of Chicago Press. 1933. 
  7. ^ a b Baumann, Timothy E. (Desember 2005). «The Du Sable Grave Project in St. Charles, Missouri» (PDF). The Missouri Archaeologist. 66: 59–76. Arkivert fra originalen (PDF) 21. oktober 2013. Besøkt 29. mai 2016. 
  8. ^ Jean Baptiste Pointe De Sable Founder Of Chicago. Julian Messner. 1953. 
  9. ^ Henry Louis Gates Jr. (30. september 2013). «‘The First White Man in Chicago Was a Negro’?». The Root. Besøkt 29. mai 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]