Jean Anthelme Brillat-Savarin
| Jean Anthelme Brillat-Savarin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. april 1755 Belley, Ain | ||
| Død | 2. februar 1826 (70 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, forfatter | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[1] Anthelme Brillat-Savarin's tomb | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Société nationale des Antiquaires de France | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean Anthelme Brillat-Savarin (født 1. april 1755, død 2. februar 1826) var en fransk forfatter, advokat og politiker, berømt som et nytelsesmenneske og som gastronom. Sammen med sin kollega Grimod grunnla han sjangeren med gastronomiske essayer. Et kjent sitat fra ham er: «Fortell meg hva du spiser og jeg skal fortelle deg hvem du er.»
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Brillat-Savarin ble født i byen Belley i departementet Ain, hvor elven Rhône skiller Frankrike fra Savoie, i en familie av advokater. Han studerte jus, kjemi og medisin i Dijon i sine tidligste år og praktiserte senere jus i sin hjemby. I 1789 under begynnelsen av den franske revolusjon, ble han sendt som fullmektig til stenderforsamlingen som snart ble Assemblée nationale constituante, det nasjonale konstituerende råd. Her fikk han en del begrenset berømmelse, særlig i sine offentlige taler i forsvar av dødsstraff som han mente var rett og rimelig. Hans far Marc Anthelme tok til seg sitt andre etternavn i 1733 da en tante ved navn Savarin etterlot ham hele sin formue på betingelse at han benyttet hennes navn.
Han vendte tilbake til Belley og var i et år den valgte borgermester. Senere i revolusjonen var det en pris på hans hode og søkte politisk asyl i Sveits. Deretter flyttet han til Nederland, og deretter til det nyopprettede staten USA. Han ble værende tre år i Boston, New York, Philadelphia og Hartford, hvor han levde av å gi undervisning i fransk og spille fiolin. For en tid spilte han førstefiolin i Parkteateret i New York.
Han vendte tilbake til Frankrike under det franske direktoriet i 1797 og skaffet seg en post som han holdt resten av livet som dommer ved Cour de cassation (en form for høyesterett). Han utga flere verker om jus og politisk økonomi. Han forble en ungkar, men ikke en fremmed for kjærlighet og fysiske gleder, noe han betraktet som en sjette sans: hans inskripsjon av Physiognomie til sin vakre kusine Juliette Récamier lyder:
«Madame, motta i all vennlighet og les med overbærenhet verket til en gammel mann. Det er en hyllest til et vennskap som går tilbake til Deres barndom, og, kanskje som en hyllest til en mer skjør følelse... Hvordan kan jeg si det? I min alder kan en mann ikke lenger våge å lytte til sitt hjerte.»[2]
Hovedverk
[rediger | rediger kilde]
Han har skrevet en berømt bok om gastronomi, Physiologie du Goût (Smakens fysiologi) som ble publisert anonymt i desember, 1825, to måneder før hans død.
I en serie meditasjoner, skrevet etter mønster av Montaignes Essayer, holdt i et bedagelig tempo, utleder Brillat-Savarin bordets gleder som en sann vitenskap. Ved siden av latin snakket han fem moderne språk, og bruker dem flittig når de er egnet til å klarlegge. Epikureisk livsnytelse ligger bak hver side. Den moderne leser vil særlig ha glede av Brillat-Savarins anekdoter.
En ost og en kake er oppkalt til hans ære.
Sitater
[rediger | rediger kilde]- Dis-moi ce que tu manges, je te dirai ce que tu es.
- Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er.
- La découverte d'un mets nouveau fait plus pour le bonheur du genre humain que la découverte d'une étoile.
- Oppdagelsen av en ny matrett bringer mer lykke til menneskeheten enn oppdagelsen av en ny stjerne.
- Attendre trop longtemps un convive retardataire est un manque d'égards pour tous ceux qui sont présents.
- Å vente for lenge på en forsinket gjest, er en mangel på hensyn til alle de som er tilstede.
- Celui qui reçoit ses amis et ne donne aucun soin personnel au repas qu'il leur prépare, n'est pas digne d'avoir des amis.
- Den som innbyr sine venner og ikke legger personlig omsorg i det måltidet han gjør istand, fortjener ikke å ha noen venner.
- De toutes les qualités du cuisinier, la plus indispensable est l'exactitude.
- Av en kokks alle egenskaper er den mest uunnværlige nøyaktigheten.
- La maîtresse de maison doit toujours s'assurer que le café est excellent ; et le maître, que les liqueurs sont de premier choix.
- Vertinnen må alltid passe på at kaffen er utsøkt, og verten at likøren er av beste sort.
- La table est le seul endroit où l'on ne s'ennuie jamais pendant la première heure.
- Matbordet er det eneste stedet der man aldri kjeder seg den første timen.
- Un dessert sans fromage est une belle à qui il manque un œil.
- En dessert uten ost er en skjønnhet som mangler et øye.
- Qu'est-ce que la santé? C'est du chocolat![3]
- Hva er helse? Det er sjokolade!
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 73[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sitert fra Anne Drayton, Introduction to The Physiology of Taste, 1994, s. 11.
- ^ «Qu'est-ce que la santé? C'est du chocolat!». dicocitations.lemonde.fr. Besøkt 19. desember 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- La Physiologie du goût, den originale franske teksten fra den illustrerte utgaven fra 1848, Bibliothèque nationale de Frances digitale kopi, Gallica.
- The Physiology of Taste, engelsk oversettelse av Fayette Robinson, fra Universitetet i Adelaides bibliotek.
- (en) Verker av Jean Anthelme Brillat-Savarin i Prosjekt Gutenberg