Jean-Marie Le Vert
| Jean-Marie Le Vert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1959[1] (63 år)Papeete[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1987–)[3] |
||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Jean-Marie Charles André Le Vert (født 9. april 1959 i Papeete på Tahiti i Fransk Polynesia) er en fransk katolsk prelat og hjelpebiskop i Bordeaux.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jean-Marie Le Vert er sønn av Jean Le Vert, som var leder av PTT-telekommunikasjonssenteret i Papeete, og Anne-Marie Postaire Le Marais, lærerinne.
Han slo først inn på en løpebane som offiser i den franske marine, før han studerte teologi.[4]
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 10. oktober 1987 ble han presteviet.Han ble i 1995 inkardinert i erkebispedømmet Tours.
Hjelpebiskop i Meaux[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 21. november 2005 til titulærbiskop av Simidicca og hjelpebiskop i Meaux. Erkebiskopen av Tours, kardinal Jean Marcel Honoré, bispeviet ham den 8. januar året etter; medkonsekratorer var biskop Albert-Marie de Monléon O.P., biskop av Meaux, og André Armand Vingt-Trois, erkebiskop av Paris.
Biskop av Quimper[rediger | rediger kilde]
Den 7. desember 2007 ble han utnevnt til biskop av Quimper.
Han kom i sentrum for kontroverser som kulminerte i 2014 og førte til at generalvikaren og deretter to prester i bisperådet gikk av. Erkebiskopen av Rennes, Pierre d'Ornellas, dro dit for å løse en situasjon som ble beskrevet av bispedømmet som et spørsmål om «dyp sykdom» («malaise profond»).[5]. Biskop Le Vert ble særlig bebreidet for den innflytelse han skulle ha overlatt til folk rundt ham, dom ble ansett å ha vært til skade. Til slutt ga pave Frans ham den 12. mai 2014 om å frasi seg å utøve av sin tjeneste uten tidsbegrensning, av helsemessige årsaker. Samme dag ble Philippe Gueneley, biskop emeritus av Langres betrodd ledelsen av bispedømmet som apostolisk administrator.[6][7]
Pave Frans innvilget den 22. januar 2015 hans avskjed.[8] Årsaken til hans tilbaketreden var uovervinnelige spenninger mellom biskop Le Vert og størstedelen av bispedømmets geistlighet.[4]
Jean-Marie Le Vert sluttet seg deretter til erkebispedømmet i Bordeaux for et «midlertidig pastoralt samarbeid».[9].
Den 1. januar 2016 utnevnte Dominique Marie Jean Rey, biskop av Fréjus-Toulon, ham til kommissær for den offentlige troendessammenslutning av bispedømmerett Fraternité Molokai, og likeså for sammenslutningen Servantes de la Présence de Dieu og biskoppelig delegat til å ledage foreningen Points-Cœur.
Hjelpebiskop i Bordeaux[rediger | rediger kilde]
Psve Fransutnevnte ham den 9. mars 2018 til titulærbiskop av Briançonnet og til hjelpebiskop i Bordeaux.[10]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X ( 1475-1521) *1513
- Pave Paul III (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621 *1604
- Biskop Laudivio Zacchia (1565-1637) *1605
- Kardinal Antonio (Marcello) Barberini den eldre, O.F.M. Cap. (1569-1646) *1625
- Erkebiskop Nicolò Guidi di Bagno (1583-1663) *1644
- Erkebiskop François de Harlay de Champvallon (1625-1695) *1651
- Erkebiskop Louis-Antoine de Noailles (1651-1729) *1679
- Biskop Jean-François Salgues de Valderies de Lescure 1644-1723) *1699
- Erkebiskop Louis-Jacques Chapt de Rastignac (1690-1750) *1722
- Erkebiskop Christophe de Beaumont du Repaire (1703-1781) *1741
- Biskop César-Guillaume de La Luzern (1738-1821) *1770
- Erkebiskop Gabriel Cortois de Pressigny (1745-1823) *1786
- Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen (1778-1839) *1817
- Biskop Louis-Charles Féron (1794-1879) *1834
- Biskop Pierre-Alfred Grimardias (1818-1896) *1866
- Kardinal Guillaume-Marie-Romain Sourrieu (1825-1899) *1882
- Kardinal Léon-Adolphe Amette (1850-1920) *1899
- Biskop Bishop Benjamin-Octave Roland-Gosselin (1870-1952) *1919
- Kardinal Paul-Marie-Alexandre Richaud (1887-1968) *1934
- Kardinal Paul Gouyon (1910-2000) *1957
- Kardinal 'Jean Marcel Honoré (1920-2013) *1972
- Biskop Jean-Marie Le Vert (1959- ) *2006[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16161469q, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID levert, besøkt 1. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Céline Hoyeau: L’évêque de Quimper démissionne. I: La Croix, 22. januar 2015; lest 27. januar 2015.
- ^ Céline Hoyeau: « L’évêque de Quimper suspendu de sa charge "jusqu’à nouvel ordre" », La Croix, 12. mai 2014 Lire en ligne
- ^ Communiqué sur le site des évêques de France Arkivert 12. mai 2014 hos Wayback Machine., 12. mai 2014
- ^ L’évêque de Quimper suspendu de sa charge « jusqu’à nouvel ordre », La Croix, 12. mai 2014
- ^ «Rinuncia del Vescovo di Quimper (Francia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 22. januar 2015. Besøkt 22. januar 2015.
- ^ Mgr Le Vert rejoint Bordeaux pour une collaboration pastorale temporaire, site de la Conférence des évêques de France, 22. januar 2015
- ^ «Nomina di Ausiliare di Bordeaux (Francia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 9. mars 2018. Besøkt 9. mars 2018.
- ^ www.catholic-hierarchy.org levert.html, lest 8. januar 2023