Jean-Bédel Bokassa

Bokassa I Keiser av Sentralafrika
Født		22. feb. 1921 Bobangui (Fransk Ekvatorial-Afrika)
Død		3. nov. 1996 (75 år) Bangui
Beskjeftigelse		Politiker offiser kriminell monark
Embete		Statssjef i Den sentralafrikanske republikk (1966–1979) livstidspresident (1972–1976) Emperor of Central Africa (1976–1979)
Ektefelle		Keiserinne Catherine, 16 andre
Barn		Jean-Bédel Georges Bokassa, Jean-Serge Bokassa, 48 andre
Parti		Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire
Nasjonalitet		Frankrike Den sentralafrikanske republikk Det sentralafrikanske keiserriket
Gravlagt		Palais de Berengo
Utmerkelser		14 oppføringer Storkors av Æreslegionen Storkors av Løveordenen Croix de guerre 1939–1945 Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures Storkors av Alaouite-ordenen Storbånd av Leopardordenen Ridder av Æreslegionen Den sentralafrikanske fortjenstorden Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden Ekvatorialstjernens orden De to nil-ordenen Jugoslavias store stjernes orden Madagaskars nasjonalorden Kongos fortjenstorden
Annet navn		Jean-Bédel Bokassa
Regjeringstid		4. desember 1976 – 20. september 1979
Signatur
Jean-Bédel Bokassa på Commons

Jean-Bédel Bokassa (uttalt [ʒɑ̃ bedɛl bɔkasa]; født 22. februar 1921, død 3. november 1996), også kjent som Bokassa I av Sentralafrika og Salah Eddine Ahmed Bokassa, som var hans navn i hans kortvarige periode som muslim i 1976, var den militære lederen (presidenten) i Den sentralafrikanske republikk fra 1. januar 1966 til han erklærte seg keiser av Det sentralafrikanske keiserriket 4. desember 1976, en posisjon han hadde til han ble avsatt i 1979. Bokassa tilhørte partiet Mouvement pour l'évolution sociale de l'Afrique noire (MESAN).

Bokassa fikk støtte fra Libyas leder Muammar al-Gaddafi. Bokassa kom til makten etter å ha styrtet sin fetter David Dacko, som hadde vært landets første president. I 1972 erklærte han seg som president på livstid. I 1976 innførte han en monarkisk styreform, utropte seg til keiser Bokassa I, og endret landets navn til Det sentralafrikanske keiserdømme. Han vendte tilbake til katolisismen og omtalte seg selv som Sa Majesté Impériale. Hans fulle tittel var Empereur de Centrafrique par la volonté du peuple Centrafricain, uni au sein du parti politique national, le MESAN. Han gjennomgikk en kroningsseremoni 4. desember 1977, inspirert av Napoléon Is kroning i 1804. Kroningsseremonien til Bokassa var svært kostbar og ble finansiert av penger fra Frankrike. Pave Paul VI nektet å delta i seremonien.

I 1979 ble han styrtet i et franskstøtta statskupp. Han ble etterfulgt av David Dacko, som hadde vært hans forgjenger. Bokassa gikk deretter i eksil i Elfenbenskysten og Frankrike. I 1986 dro han tilbake til sitt hjemland etter å ha hørt at han skulle bli mottatt som Napoléon da han kom tilbake fra Elba. Dette viste seg å ikke stemme, og Bokassa ble dømt til døden for mord, tortur og kannibalisme. Dommen ble senere omgjort til fengsel på livstid, men med tiden skjenket president André Kolingba samtlige fanger amnesti.

Bokassa døde av et hjerteinfarkt 3. november 1996. Han hadde sytten koner og skal ha hatt 50 barn.

Det keiserlige flagget til Bokassa I

Referanser

Forgjenger:  David Dacko	Sentralafrikas president (1. januar 1966– 4. desember 1976)	Etterfølger:  Ble keiser, neste president var David Dacko
Forgjenger:  Ingen	Keiser av Sentralafrika (4. desember 1976– 20. september 1979)	Etterfølger:  Ingen, krevde tittelen selv til hans død i 1996, siden krevd av Jean-Bédel Georges Bokassa