Jaroslav I av Kiev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Jaroslav I (kalt Jaroslav den vise) (født 978, død 1054) (russisk: Ярослав, kristennavn: Georg, Norrønt: Jarizleifr) var storfyrste av Kievriket fra 1019 til 1054. Han var sønn av Vladimir I og Rogneda av Polotsk (noen kilder sier Anna av Bysants).

Etter sin fars død i 1015 kjempet Jaroslav lenge mot sine brødre om tronen, og søkte støtte i Sverige. Han erobret med hjelp av væringene Kiev i 1019. Under hans styre blomstret kirken, kulturen og den militære makten markant. Under Jaroslavs styre ble den første lovboken for riket utgitt, Russkaja pravda.[1]

Jaroslav var gift med den svenske prinsessen Ingegjerd Olofsdatter. Hun var opprinnelig lovet bort til Olav den hellige.[2] På sine eldre dager gikk hun i kloster, og ble helgenkåret som den hellige Anna av Novgorod.[trenger referanse] Jaroslav og Ingegerd var vertskap for Olav den hellige og hans følge da de dro i eksil til Russland før Olav returnerte til Norge og falt i slaget ved Stiklestad.[3]

Hans datter Elisaveta Yaroslavna, eller Ellisiv av Kiev som hun kalles i norsk tradisjon, ble gift med kong Harald Hardråde.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jaroslav 1. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 17. februar 2017.
  2. ^ Olav den helliges saga, kap. 80, 92-93
  3. ^ Olav den helliges saga, kap. 181
historieDenne historie- og Russlandrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.