Jaroslav I av Kiev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statue av Jaroslav den vise i Bila Tserkva

Jaroslav I (kalt Jaroslav den vise) (født i 978, død i 1054) (russisk: Ярослав, kristennavn: Georg, Norrønt: Jarizleifr) var storfyrste av Kievriket fra 1019 til 1054. Han var sønn av Vladimir I og Rogneda av Polotsk (noen kilder sier Anna av Bysants).

Etter sin fars død i 1015 kjempet Jaroslav lenge mot sine brødre om tronen, og søkte støtte i Sverige. Han erobret med hjelp av væringene Kiev i 1019. Under hans styre blomstret kirken, kulturen og den militære makten markant. Under Jaroslavs styre ble den første lovboken for riket utgitt, Russkaja pravda.

Jaroslav var gift med den svenske prinsessen Ingegjerd Olofsdatter. Hun var opprinnelig lovet bort til Olav den hellige. På sine eldre dager gikk hun i kloster, og ble helgenkåret som den hellige Anna av Novgorod. Jaroslav og Ingegerd var vertskap for Olav den hellige og hans følge da de dro i eksil til Russland før Olav returnerte til Norge og falt i slaget ved Stiklestad.

Hans datter Elisaveta Yaroslavna, eller Ellisiv av Kiev som hun kalles i norsk tradisjon, ble gift med kong Harald Hardråde.

historieDenne historie- og Russlandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.