Jaromar II av Rügen
| Jaromar II av Rügen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1218 Bergen auf Rügen | ||
| Død | 20. aug. 1260 Danmark | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Euphemia of Pomerania | ||
| Far | Wizlaw I av Rügen | ||
| Mor | Margareta Sverkersdotter | ||
| Barn | Vitzlav II av Rügen Jaromar III Margrethe von Rügen[1] | ||
Jaromar II av Rügen (født ca. 1218, død 1260, på dansk også kalt Jarmer) var fyrste av Rügen som sin far Vitzlav 1. av Rügen (før 1193 - 1255/56),[2] og støttet erkebiskop Jakob Erlandsen i dennes strid med den danske kongen Christoffer 1. («den danske kirkekampen»). Ellers var ikke erkebiskopen støttet av så mange andre enn sin søstersønn, Peder Skjalmsen Bang som var biskop i Roskilde.[3]
Hans rolle i den danske kirkekampen
[rediger | rediger kilde]Etter at kong Christoffer arresterte erkebiskop Jakob Erlandsen i 1259, ble kongens borg Lilleborg på Bornholm erobret og nedbrent av erkebiskopens bror Anders Erlandsen og brødrenes vendiske forbundsfelle, fyrst Jaromar. Fem år senere anklaget pave Urban 4. erkebiskopen for å ha sendt en hær til Bornholm og «latt rundt 200 av kongens menn drepe», og i tillegg ha rasert Lilleborg fullstendig. Arkeologiske undersøkelser på 1900-tallet påviste rester av brent tømmer som bekrefter at Lilleborg ble nedbrent.[4]
Rügen tilhørte Roskilde stift, så fyrst Jaromar var forventet å gripe inn når erkebiskopen satt fengslet. Sammen med sin svoger hertug Erik 1. av Sønderjylland som var gift med Jaromars søster Margrethe, invaderte Jaromar Sjælland i 1259. Roskildebispen Peder Skjalmsen Bang, biskop Erlandsens søstersønn, støttet aksjonen. 14. juni 1259 led kongens bondehær nederlag mot inntrengerne i slaget ved Næstved. Christoffer 1. var død kort tid før, så det var dronning Margrethe Sambiria (på folkemunne «Margrethe sprenghest») som tapende part. Biskop Peder Bang gikk rundt på slagmarken og ga den siste olje til Jaromars falne; de som hadde kjempet for kongehuset, rørte han ikke. De var bannlyste på bakgrunn av kirkekampen, noe som ikke gjorde Jakob Erlandsen bedre likt på Sjælland. De rundt 60 falne som ble funnet i en massegrav på Sandbjerget i Næstved i 1994,[5] er C14-datert til rundt 1300, noe senere enn slaget ved Næstved; men det er påtakelig at de er gravd ned på et hedensk gravfelt fra vikingtiden, slik det skjedde med bannlyste, i kontrast til at falne normalt hentes hjem og gravlegges i viet jord.[6] Ironisk nok var både Jaromar og Danmarks dronning Margrethe Sambiria, datter av Sambor 2. av Pommern vendere fra Rügen.
Jaromar gjennombrøt også Københavns befestning der Jarmers tårn siden ble oppført og fortsatt står som ruin.
Tyve år senere, i juli 1279, ble det utkjempet en «minnekamp» der mange fra både adel og almue deltok, på stedet der slaget ved Næstved hadde stått.[7]
Etterkommere
[rediger | rediger kilde]Jaromar var farfar til den norske dronningen Eufemia. I 1260 falt han i Skåne og ble etterfulgt av sin sønn Vitzlav 2. som døde i Oslo i desember 1302 mens han besøkte sin datter, Norges dronning Eufemia. Eufemias brødre Vitzlav 3. og Sambor etterfulgte faren deres, men Sambor døde kort tid etter. Vitzlav 3. styrte da - med støtte fra den danske kongen Erik Menved - alene til sin død i 1325. Hans egen sønn var død bare få måneder tidligere, slik at fyrstedømmet Rügen kom under Pommern i stedet, styrt av Vitzlavs og Eufemias nevø Vartislav.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jens Ruge: «Barn av Jaromar 1.» - vitzlavidene, det slaviske fyrstehuset på Rügen
- ^ «Peder Bang», roskildehistorie.dk
- ^ Vivian Etting: «Kampen om Bornholm»
- ^ Pia Bennike: «De faldne fra krigergraven» (s. 14), Liv og levn
- ^ Palle Birk: «Slaget ved Næstved»
- ^ Palle Birk: «Slaget ved Næstved»
- ^ «Dronning Eufemias glemte bror»