Jarl av Arundel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jarl av Arundel er den eldste eksisterende jarletittel i England, og muligens den eldste eksisterende adelstittel overhodet. Siden 1660 har hertugdømmet Norfolk også hatt denne tittelen, som brukes av arvingen til hertugtittelen.

Tittelen ble først opprettet i 1138 for normanneren baron William d'Aubigny. De første jarlene hadde også tittelen jarl av Sussex, inntil midten av det 13. århundre. Omtrent på samme tid fikk den bretonske familien Fitzalan tittelen. En annen gren av slekten utviklet seg til Stewartslekten som senere regjerte i Skottland.

Det oppsto en tradisjon for at den som eide Arundel Castle automatisk skulle være jarl av Arundel, noe som ble formelt bekreftet av Henrik VI i det 15. århundre. Dette hadde ikke vært håndhevet systematisk, slik at noen av de som regnes som jarler av Arundel egentlig aldri brukte tittelen.

Da den 19. jarlen døde i 1580 gikk tittelen til Philip Howard, som var Thomas Howard, 5. hertug av Norfolks eldste sønn. Philip var gift med den siste Fitzalanjarlens eneste datter. Både Philip og faren ble snart etter fratatt sine titler for å ha konspirert mot Elisabeth I. Under Jakob I fikk de titlene tilbake. Det var også et opphold i Oliver Cromwells regjeringstid, men i 1660 ble alle titler gitt tilbake til hertugen av Norfolk.

Jarler av Arundel[rediger | rediger kilde]

For senere jarler av Arundel, se hertug av Norfolk.