William Fulbright

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «James William Fulbright»)
William Fulbright
Født9. apr. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sumner
Død9. feb. 1995[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelsePolitiker, jurist (1934–), Opplæringsansvarlig (1935–), foredragsholder (1936–1939), bankier, bonde Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av USAs representanthus (1943–1945)
  • president (1939–1941)
  • senator i USA (79th United States Congress, 1945–1947)
  • senator i USA (80th United States Congress, 1947–1949)
  • senator i USA (81st United States Congress, 1949–1951)
  • senator i USA (82nd United States Congress, 1951–1953)
  • senator i USA (83rd United States Congress, 1953–1955)
  • senator i USA (84th United States Congress, 1955–1957)
  • senator i USA (85th United States Congress, 1957–1959)
  • senator i USA (86th United States Congress, 1959–1961)
  • senator i USA (87th United States Congress, 1961–1963)
  • senator i USA (88th United States Congress, 1963–1965)
  • senator i USA (89th United States Congress, 1965–1967)
  • senator i USA (90th United States Congress, 1967–1969)
  • senator i USA (91st United States Congress, 1969–1971)
  • senator i USA (92nd United States Congress, 1971–1973)
  • senator i USA (93rd United States Congress, 1973–1974)
  • medlem av USAs representanthus (78th United States Congress, 1943–1945)
  • president (University of Arkansas, 1939–1941) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Arkansas
George Washington University
University College
Pembroke College
EktefelleHarriet Mayor Fulbright
MorRoberta Fulbright
SøskenRoberta Fulbright Swanson
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Phi Beta Kappa
American Philosophical Society[5]
Utmerkelser
8 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje
Four Freedoms Award – Freedom from Fear
Benjamin Franklin-medaljen (1977)
Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Rhodes-stipendiet
Storkors av Den sivile fortjenstorden (1993)[6]
Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Honorary doctor of the University of Miami (1987)[7]

James William Fulbright (født 9. april 1905 i Sumner i Missouri i USA, død 9. februar 1995 i Washington D.C.) var en amerikansk senator (1945–1974) fra Arkansas. Han har blant annet gitt navn til Fulbright-programmet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

James William Fulbright var sønn av Roberta (født Waugh) og Jay Fulbright.[8] Han avla i 1925 eksamen i samfunnsvitenskap ved University of Arkansas. Han studerte deretter ved Universitetet i Oxford i England på et Rhodes-stipend. Han avla i 1934 juridisk eksamen vid George Washington University. Han var lektor i jus ved University of Arkansas 1936-1939 og deretter universitetets rektor 1939-1941.[trenger referanse]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter en mandatperiode i representantenes hus bestemte han seg for å utfordre den sittende senator Hattie Caraway i demokratenes primærvalg ved 1944 års kongressvalg. Fulbright vant primærvalget og deretter selve senatsvalget. Han ble gjenvalgt i 1950, 1956, 1962 og 1968. Han tapte mot Dale Bumpers i primærvalget før kongressvalget i 1974.[trenger referanse]

Mens Fulbright var leder av senatets utenrikskomite ansatte han studenten og fremtidig president i USA, Bill Clinton, som assistent til komiteen. Unge Clinton imponerte Fulbright, og Clinton var sentral i flere av Fulbrights gjenvalg til senatet.[trenger referanse]

Fulbright var en varm tilhenger av De forente nasjoner. Han talte varmt om internasjonal rett og anså at USA hadde en for sterk tendens til å blande seg i andre lands indre anliggender. Under den sterkeste antikommunistiske mccarthyismen var han en av de få som tok bladet fra munnen og protesterte mot eksessene.[9]

Han var tilhenger av den rasesegregerende lovstiftningen og delte således slett ikke de synspunkter som borgerrettighetsbevegelsen i USA 1955-1968 forfektet.[trenger referanse] Fulbright brukte sin posisjon som leder for senatets utenrikskomité til å holde høringer om Vietnamkrigen. På den måten fikk han offentliggjort hva som skjedde i Sørøst-Asia og media satte søkelyset på det. Gjennom sin posisjon ble han svært sentral i kampen mot krigen.[trenger referanse]

I 1982 ble han kreert til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Fulbright, J. William (1966): The Arrogance of Power, New York: Random House. ISBN 0-8129-9262-8
  • Fulbright, J. William (1985): Advice and Dissent, Iowa City: University of Iowa Press.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som J. William Fulbright, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-William-Fulbright, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som J. William Fulbright, Munzinger IBA 00000008634, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-A-1993-17621[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Roberta Waugh Fulbright». Encyclopedia of Arkansas. 
  9. ^ Allan M. Winkler, Förenta staternas historia efter 1945. Esselte studium: 1989, s. 70

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Clinton, Bill (2005): My Life. Vintage. ISBN 1-4000-3003-X.
  • Johnson, Haynes & Gwertzmann, Bernard (1968): Fulbright: The Dissenter. Doubleday.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]