William Fulbright

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
J. William Fulbright
JWilliamFulbright.jpeg
Født 9. april 1905
Sumner, Missouri, USA
Død 9. februar 1995 (92 år)
Washington, D.C., USA
Utdannet ved University of Arkansas, George Washington University, University College, Pembroke College
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, Four Freedoms Award - Freedom from Fear

James William Fulbright (født 9. april 1905 i Sumner i Missouri i USA, død 9. februar 1995 i Washington, D.C.) var en kjent amerikansk senator (januar 1945desember 1974) fra Arkansas. Han har blant annet gitt navn til Fulbrightstipendet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

James William Fulbright var sønn av Roberta (née Waugh) og Jay Fulbright.[1] Han avla i 1925 eksamen i samfunnsvitenskap ved University of Arkansas. Han studerte deretter ved Universitetet i Oxford i England på et Rhodes-stipendium. Han avla i 1934 juridisk eksamen vid George Washington University. Han var lektor i jus ved University of Arkansas 1936-1939 og deretter universitetets rektor 1939-1941.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter en mandatperiode i representantenes hus bestemte han seg for å utfordre den sittende senator Hattie Caraway i demokratenes primærvalg ved 1944 års kongressvalg. Fulbright vant primærvalget og deretter selve senatsvalget. Han ble gjenvalgt i 1950, 1956, 1962 og 1968. Han tapte mot Dale Bumpers i primærvalget før 1974 års kongressvalg.

Mens Fulbright var leder av senatets utenrikskomite ansatte han studenten og fremtidig president i USA, Bill Clinton, som assistent til komiteen. Unge Clinton imponerte Fulbright og Clinton var sentral i flere av Fulbrights gjenvalg til senatet.

Fulbright var en varm tilhenger av De Forente Nasjoner. Han talte varmt om internasjonal rett og ansåg at USA hadde en for sterk tendens til å blande seg i andre lands indre anliggender. Under den sterkeste antikommunistiske McCarthyismen var han en av de få som tok bladet fra munnen og protesterte mot eksessene.[2]

Han var en tilhenger av den rasesegregerende lovstiftningen og delte således slett ikke de synspunkter som borgerrettighetsbevegelsen i USA 1955-1968 forfektet. Fulbright brukte sin posisjon som leder for senatets utenrikskomité til å holde høringer om Vietnamkrigen. På den måten fikk han offentliggjort hva som skjedde i Sørøst-Asia og media satte søkelyset på det. Gjennom sin posisjon ble han svært sentral i kampen mot krigen.

I 1982 ble han kreert til æresdoktor ved Norges tekniske høgskole (senere integrert i NTNU)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fulbright, J. William (1966): The Arrogance of Power, New York: Random House. ISBN 0-8129-9262-8
  • Fulbright, J. William (1985): Advice and Dissent, Iowa City: University of Iowa Press.
  • Clinton, Bill (2005): My Life. Vintage. ISBN 1-4000-3003-X.
  • Johnson, Haynes & Gwertzmann, Bernard (1968): Fulbright: The Dissenter. Doubleday.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Roberta Waugh Fulbright». Encyclopedia of Arkansas. 
  2. ^ Allan M. Winkler, Förenta staternas historia efter 1945. Esselte studium: 1989, s. 70