Roberta Fulbright

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Roberta Fulbright
Roberta Waugh
Født14. februar 1874
Rothville
Død11. januar 1953 (78 år)
Fayetteville
Barn William Fulbright
Utdannet ved University of Missouri
Beskjeftigelse Journalist, avisredaktør, forretningskvinne
Nasjonalitet USA USA
Utmerkelser Arkansas Women's Hall of Fame

Roberta Fulbright (født Roberta Waugh 14. februar 1874 i Rothville i Missouri, død 11. januar 1953 i Fayetteville i Arkansas) var en amerikansk forretningskvinne som fusjonerte sin manns foretak og ble en innflytelsesrik avisutgiver, -redaktør og -journalist. Hun brukte sin avis for å fremheve samfunnsansvar og kvinners rettigheter. Fulbright var 1946 Arkansas' årets mor, en medgrunnlegger av Arkansas Newspaper Women (nå kjent som Arkansas Press Women), og ble etter sin død innlemmet i Arkansas Women's Hall of Fame i dens første gruppe av innlemmelser.

Tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Roberta Waugh ble født den 14. februar 1874 i Rothville i Missouri til Pattie (født Stratton) og James Gilliam Waugh.[1] Hun vokste opp på familiens gård i Rothville og gikk på skole,[2] gikk i kirken Missionary Baptist Church[2] og lærte å spille piano og orgel. Da hun var seksten, tok hun eksamen i Chariton County og fikk sin første undervisningsposisjon.[2] Hennes foreldrene sendte bort for å gå på videregående skole i Kansas City, og deretter til et to-årig høyskole-program ved Universitetet i Missouri for at hun skulle bli sertifisert som lærer.[2] Waugh tok fordel av sin høyskoleerfaring og utmerket seg i studier som interesserte henne som engelsk og historie. Hun sluttet seg til Kappa Kappa Gamma sorority, deltok i en rekke sosiale og intellektuelle hendelser, herunder å delta på et foredrag av Walter Williams, grunnlegger av Missouri school of journalism. Foredraget inspirerte til en livslang interesse for journalistikk,[3] men hun vendte tilbake til Rothville for å bli lærer.[1]

Den 30. oktober 1894 giftet hun seg med Jay Fulbright, en lokal mann hviss foreldre også var bønder i lokalsamfunnet. Paret begynte sitt liv på en gård, og startet sin familie. I løpet av få år hadde de spart opp nok penger til å kjøpe en bank i Sumner, en nærliggende by og flyttet dit. Fulbright hadde fire barn i løpet av de neste årene—Frances Lucile, Anna, Jay Jr. og James William—samt fant tid til å oppdra barna til å hjelpe til i banken.[1] I 1906 flyttet familien til Fayetteville i Arkansas og Jay ble involvert i flere forretningsvirksomheter, inkludert å bli president i Arkansas National Bank.[4] Jays forretningsstrategi var å finne bedrifter som sliter, kjøpe dem opp, få dem tilbake på solid fotfeste og deretter selge dem for å tjene inn sine investeringer i for av en fortjeneste.[3] På denne måten, ble han en aksjonær i Arkansas Nasjonale, så vel som Borgere Bank i Fayetteville, samt en investor i andre banker i nærliggende byer. Han kjøpte tømmerinteresser, fast eiendom, dagligvareforretninger, et fjørfeanlegget, et isselskapet, et trelastselskap, et hotell og et forlag, blant annet. I løpet av disse årene var Roberta involvert med sin familie samt samfunns- og sosiale klubber,[1] og i 1911 fødte hun sin siste to barn, to jentene, Roberta og Helen.[1] Familien blomstret, og virksomheten vokste, de bidro til utvikling av lokalsamfunnet[2] og deretter fikk Jay en plutselig sykdom som varte kun 56 timer før han døde den 23. juli 1923.[4]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Jay døde uten å ha noe testamente, el.l. og alle hans forretningspartnere tok selv affære for å beskytte sine interesser. Konkurrenter, som følte at hun var sårbar,[2] samt til og med partnere startet innlever juridiske krav til retten og krevende øyeblikkelige betalinger.[3] Fulbright ble utnevnt til å fulle Jays ikke utgåtter periode som direktør av Arkansas National Bank, hvorpå hun ble den første kvinnelige bankdirektør i Fayetteville.[5] Fulbright dog byttet sine bankaksjer for en kontrollerende interesse i Washington Hotel. Hotellet var den største etableringen av sitt slag i Nordvest-Arkansas. Det ble også utleier til banken og innen seks måneder, Fulbright var i stand til å kaste banken.[3] Søksmålene mot mannens tidligere bo som også inkluderte det av Josephine Waugh, hennes bror Toms enke,[3] som gikk til søksmål for å beskytte sine interesser i Coca Cola Bottling franchise og isforretningen. Forretningen ble lagt ut for auksjon[6] og Fulbright klarte å få inn det høyeste budet.[3] I løpet av en relativt kort periode var Fulbright istand til å konsolidere noen eiendeler, selge andre og stabilisere forretningsporteføljen til Fulbright Investment Company,[1] og gjorde til skamme ideer som hun ikke ville være i stand å til drive virksomhetene.[2] Midt oppi sine forretningsutfordringer tok Fulbright et kurs i 1925 i engelsk komposisjon[2] og deretter konsentrerte seg om sin avisvirksomhet, Fayetteville Daily Democrat, for å konsolidere sin innflytelse.[2] Innen 1926 hadde hun sikret seg full kontroll over avisen.[7]

I 1933 startet Fulbright å skrive en spalte i avisen Democrat ved navn "As I See It" (som jeg ser det). Spalten var en redaksjonell dekning av en eklektisk blanding av emner fra kvinnelikestilling, krig, havearbeid, politikk, turisme, filosofi og mye annet. Man har kommet frem til at hun igjennom sin tyve år lange karriere skrev omtrent 2 millioner ord.[1] I midten av 1930-årene bestemte Fulbright seg for å ta for seg politisk korrupsjon, lyste for en revisjon av fylkets regnskapsbøker og skrev om en bilstjelegruppering som involverte lokale tjenestemenn. Hun var bekymret for at rettsvesenet beskyttet forfalskninger, korrupsjon, bedrageri og graft, men hun var også sint for at fylkets kontrakter kun gikk til medsammensvorne eller de som var villige til å betale for beskyttelse.[3] Hennes eksponering av korrupsjon, og en sheriff som erkjenne skyld i konspirasjon i føderal domstol økte Fulbright regionale omdømme og en kandidat hun gav sin tilslutning til vant valget i 1936.[1] I 1937 ble avisen omdøpt til The Northwest Arkansas Times[8] for å refkletere dens mål om å få en bredere rekkevidde.[1]

I 1939 ble Fulbrights sønn Bill utnevnt av Guvernør Carl Bailey,[1] en kandidat som Fulbright hadde støttet,[3] som president av University of Arkansas.[1] I 1940 tapte Bailey i guvernørvalget til sine rival for lang tid Homer Adkins, som erstattet Bill som universitetspresident i 1941.[1] Det påfølgende året vant Bill et sete i U.S. House of Representatives og i 1944 slo han Adkins i dennes forsøk på å bli nominert under demokratenes nominasjon til U.S. Senate.[9] I 1946 ble Fulbright navngitt av Golden Rule Foundation som "Arkansas Mother of the Year".[10] I 1949 etablerte Fulbright et stipendiefond for journalistskolen ved University of Arkansas[11] og utga en bok med poesi som hun ga som julegaver. Det samme året var med behjelpelig med å få etablert Arkansas Newspaper Women og det påfølgende året ble hun utnevnt til ærespresident på livstid.[9] I 1952 publiserte hun en samling av "Som Jeg Ser Det" artikler.[12]

Fulbright døde den 11. januar 1953 i Fayetteville i Arkansas.[13] Etter hennes død etablerte University of Arkansas en minnebokhylle til hennes ære[11] og i 1959 ga navn til en bolig for kvinnelige studenter i hennes ære.[1] I 1961 ble et nytt offentlig bibliotek bygget som bærer hennes navn[14] og spisesalen ved University of Arkansas ble omdøpt til hennes ære i 2012.[15] Hun var en av den første gruppen med kvinner som ble innlemmet i Arkansas Women's Hall of Fame i 2015.[16]

Utvalgte arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Fulbright, Roberta Waugh (1949). Sea (see) foam: travel notes. Siloam Springs, Arkansas: John Brown University Press. OCLC 10580296. 
  • Fulbright, Roberta (1952). As I see it. Fayetteville, Arkansas: Northwest Arkansas Times. OCLC 6622076. 

Referanser[rediger | rediger kilde]