Jack the Ripper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karikatur i bladet Punch fra 1888 om saken

Jack the Ripper er et pseudonym som ble gitt en ukjent seriemorder som mellom august og november 1888 angivelig skulle ha drept minst fem prostituerte kvinner ved East End i London. Politiet løste aldri saken, noe som har bidratt til den enorme oppmerksomheten rundt den i ettertid. Ripperologer har over tiden presentert over 200 mulige mistenkte og hypoteser, men ingen med konkluderende beviser. De mest populære hypotesene omfatter konspirasjoner mellom Dronning Victoria's tronarvinger og frimurere.

Jack the Ripper er den første seriemorderen i historien som fikk internasjonal mediadekning. Selv om saken fikk mye oppmerksomhet i Storbritannia var det ikke før drapet på offeret Marry Kelly, et drap som forøvrig refereres til som et svært brutalt et, at den spredde seg til resten av verden. Ripper er også den første kjente seriemorderen som kommuniserte med politiet. Selv om flere av brevene mottatt av Scotland Yard ble avvist som falske, er det enighet om at det signert "...From Hell" er autentisk. Sammen med dette brevet kom også en halv nyre fra et angivelig offer.

En av mytene er at ingen skal ha sett Jack The Ripper. Dette er feil ifølge John Grieve, som sier til BBC:

Det er en vanlig feiltakelse at ingen skal ha sett morderen, at han bare forsvant inn i tåka. Men det stemmer ikke. Det var vitner den gang som sto høyt i kurs hos politiet.

Det er laget flere filmer med de ulike teoriene bak Jack the Ripper. En av disse er From Hell fra 2001 med Johnny Depp i hovedrollen som politiinspektør Fred Abberline. En rekke bøker er også basert på historien. Patricia Cornwell har skrevet en bok hvor hun påstår at hun har avslørt morderen Walter Sickert, en kunstner som bodde i London på denne tiden.

Et ekspertteam har jobbet for å få frem så mange opplysninger som mulig om Ripper. Laura Richards i Scotland Yard har ledet teamet som inkluderer patologer, historikere og geografer. Resultatet har blitt den mest nøyaktige profilen som noensinne er laget av Jack the Ripper.

118 år gammelt bevismateriale viser at Ripper var mellom 25 og 35 år. Han var mellom 1,65 og 1,70 meter høy og var kraftig bygget. Etterforskerne har nå brukt nye teknikker for å arbeide frem en profil på ham.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Drapsåsteder - Osborn Street (Emma Elizabeth Smith), George Yard (Martha Tabram), Durward Street (Mary Ann Nichols), Hanbury Street (Annie Chapman), Berner Street (Elizabeth Stride), Mitre Square (Catherine Eddowes), Dorset Street (Mary Jane Kelly).

På midten av det 19. århundret opplevde England en voldsom innflytting av irske immigranter som flyttet både til den engelske landsbygda og til Englands største byer. Fra 1882 kom det mange jøder fra Øst-Europa for å unnslippe pogromer. Den massive innvandringen bidrog til å øke overbefolkningen og de vanskelige arbeids- og boforhold[1][2] i London, noe som ledet til en stadig økende økonomisk underklasse.[3] En omfattende fattigdom drev mange kvinner til prostitusjon. I oktober 1888 anslo London Metropolitan Police at det var 12 000 prostituerte av "svært lav klasse" som bodde i Whitechapel og at det var omtrent 62 bordeller der.[4]De økonomiske problemene ble ledsaget av en jevn økning i sosial uro. Mellom 1886 og 1889 var det regelmessig demonstrasjoner fra sultne og arbeidsløse Londonere.[1]

De fleste drapene, og de som oftest blir tillagt Jack the Ripper, skjedde i siste halvdel av 1888, selv om serien av grusomme drap i Whitechapel fortsatte minst til 1891. Et antall av drapene involverte ekstremt grusomme detaljer, som maltraktering og sløying, noe som ble gjengitt i mediene. Rykter om at mordene var forbundet ble sterkere i september og oktober da en rekke aviser og Scotland Yard mottok en rekke brev der avsenderen hevdet å ha utført ett eller flere drap. Ett brev, mottatt av George Lusk i Whitechapel Vigilance Committee, ble mottatt sammen med en nyre fra et menneske. Først og fremst på grunn av den særskilt brutale karakteren drapene hadde preg av – og på grunn av medienes dekning av saken – ble offentligheten mer og mer sikker på at én enkelt morder sto bak terroren. Morderen ble omtalt som Jack the Ripper siden et av postkortene som ble mottatt av Central News Agency var undertegnet med dette navnet. Selv om etterforskerne ikke greide å påvise at de senere drapene var forbundet med drapene i 1888, var legenden om Jack the Ripper styrket.

Ofre[rediger | rediger kilde]

Metropolitan Police-filer viser at etterforskningen som begynte i 1888 til slutt omfattet 11 separate drap som skjedde i perioden 3. april 1888 til 13. februar 1891. Disse var kjent i politikretser som «The Whitechapel Murders».[5] I tillegg har forfattere og historikere koblet minst syv andre drap og voldelige angrep til Jack the Ripper. Blant de elleve mordene som ble aktivt etterforsket av politiet er fem nærmest universelt akseptert som drap utført av samme person. Disse fem ofrene kalles ofte de «kanoniske fem»:

  • Mary Ann Nichols (klengenavn, «Polly»), født 26. august 1845, drept fredag 31. august 1888. Kroppen hennes ble oppdaget av en mann ved navn Charles Cross ca. klokken 3.40 foran en port til en stall i Buck's Row (nå Durward Street), en bakgate i Whitechapel 180 meter fra London Hospital. Strupen hennes var kuttet med to kutt. Den lavere delen av magen var delvis skåret åpen med et dypt tagget sår. Det var også flere kutt over magen og tre til fire lignende kutt på høyre side forårsaket av den samme kniven brukt i en voldsom og nedagstigende bevegelse. Nichols så angivelig yngre ut enn sine 43 år.
  • Annie Chapman (pikenavn, Eliza Ann Smith; klengenavn, "Dark Annie"), født september 1841, drept lørdag 8. september 1888. Kroppen hennes ble oppdaget klokken 06.00 på bakken i en bakgård i 29. Hanbury Street, Spitalfields. Som med Mary Ann Nichols, var strupen kuttet med to kutt, det ene dypere enn det andre. Magen var kuttet fullstendig opp og livmoren var fjernet. Hun var 47 år gammel og ved dårlig helse.
  • Elizabeth Stride (pikenavn:Gustafsdotter, klengenavn, «Long Liz»), født 27. november 1843 i Sverige, drept søndag 30. september 1888. Kroppen hennes ble oppdaget klokken 01.00 på bakken i Dutfield's Yard, ved Berner Street (nå Henriques Street) i Whitechapel. Det var ett kutt i nakken; dødsårsaken var massivt blodtap fra den nesten avskårne arterien på venstre side. Kuttet gjennom vevet på høyre side var mer overfladisk. Det var ingen maltraktering av underlivet og dette har ledet til en viss tvil om dette var samme drapsmann som hadde drept Nichols og Chapman.
  • Catherine Eddowes (brukte aliasene «Kate Conway» og «Mary Ann Kelly», på grunn av etternavnene til hennes to ektemenn, Thomas Conway og John Kelly), født 14. april 1842, drept søndag 30. september 1888 (samme dag som det forrige offeret, Elizabeth Stride). Kroppen hennes ble funnet i Mitre Square, i City of London. Strupen var, som i de to foregående tilfellene, skåret over med to kutt og underlivet åpnet med et langt, dypt kutt. Den venstre nyren og mesteparten av livmoren var fjernet. Hun var 46 år gammel.
  • Mary Jane Kelly (kalte seg «Marie Jeanette Kelly» etter en reise til Paris; klengenavn, "Ginger"); angivelig født ca. 1863 i Limerick eller i County Limerick, Munster, Irland; drept fredag 9. november 1888. Hennes svært maltrakterte og oppskårne kropp ble funnet ca. 10.45 i enkeltrommet hun bodde i ved 13 Miller's Court, ved Dorset Street, Spitalfields. Strupen hennes var skåret gjennom helt ned til ryggraden. Nesen, ørene og kinnene var delvis kuttet av. Innvollene hennes var fjernet og spredt rundt i rommet. Hjertet manglet og ble aldri funnet. Åstedet for forbrytelsen er nå en tjenestevei og privat parkeringsplass.[6] Mary Kelly var rundt 25 år gammel.

Andre ofre knyttet til Jack the Ripper er bl.a. Annie Millwood, "Fairy Fay", Ada Wilson, Annie Farmer, John Gill og Carrie Brown.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stewart P. Evans & Donald Rumbelow (2006) Jack the Ripper: Scotland Yard Investigates ISBN 0750942282
  2. ^ Philip Sugden (1995) The Complete History of Jack the Ripper ISBN 0786702761
  3. ^ Life and Labour of the People in London (London: Macmillan, 1902-1903) (The Charles Booth on-line archive) accessed 5 August 2008
  4. ^ Donald Rumbelow (2004) The Complete Jack the Ripper ISBN 0140173951
  5. ^ The Metropolitan Police history of Jack the Ripper
  6. ^ Murder Sites

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Begg, Paul. Jack the Ripper: The Facts. Anova Books, 2006. ISBN 1-86105-687-7.
  • Begg, Paul, Martin Fido and Keith Skinner. The Jack the Ripper A-Z. Headline Book Publishing, 1996. ISBN 0-7472-5522-9.
  • Curtis, Lewis Perry. Jack The Ripper & The London Press. Yale University Press, 2001. ISBN 0-300-08872-8.
  • Evans, Stewart P. and Donald Rumbelow. Jack the Ripper: Scotland Yard Investigates. Sutton Publishing, Limited, 2006. ISBN 0-7509-4228-2.
  • Evans, Stewart P. and Keith Skinner. Jack the Ripper: Letters from Hell. Sutton, 2001. ISBN 0-7509-2549-3.
  • Evans, Stewart P. and Keith Skinner. The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook. Robinson, 2002. ISBN 0-7867-0768-2.
  • Jakubowski, Maxim and Nathan Braund, editors. The Mammoth Book of Jack the Ripper. Carroll & Graf Publishers, 1999. ISBN 0-7867-0626-0.
  • Odell, Robin. Ripperology. Kent State University Press, 2006. ISBN 0-87338-861-5.
  • Rumbelow, Donald. The Complete Jack the Ripper. Berkley Pub Group (Mm), (Revised edition 2005). ISBN 0-425-11869-X.
  • Sugden, Philip. The Complete History of Jack the Ripper. Carroll & Graf Publishers, 2002. ISBN 0-7867-0276-1.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]