Bob Fitzsimmons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bob Fitzsimmons
Robert Fitzsimmons.jpg
Født 26. mai 1863
Helston
Død 22. oktober 1917 (54 år)
Chicago
Gravlagt Graceland Cemetery
Yrke Bokser
Nasjonalitet Storbritannia

Robert James «Bob» Fitzsimmons (født 26. mai 1863 i Helston i Cornwall, Storbritannia, død 22. oktober 1917 i Chicago, USA) var verdensmester i tungvektsboksing 1897–1899.

Bob Fitzsimmons emigrerte til New Zealand som niåring sammen med sine foreldre og søsken. Familien slo seg ned i Timaru, der Bob arbeidet som smed i broren Jarrets smie.

Fitzsimmons ble verdensmester i tungvekt 17. mars 1897 gjennom å beseire verdensmester James J. Corbett på knockout i 14. runde, kampen gikk i Carson City, Nevada.

Det var planlagt en kamp i 1898 mellom tidligere verdensmester John L. Sullivan og Fitzsimmons i New York men kampen fant aldri sted på grunn av at det var innført forbud mot boksing i New York.

Men i 1899 bokset Fitzsimmons og James J. Jeffries om verdensmestertittelen i New York, uten innblanding av politiet, sannsynligvis på en «underground»-klubb. Jeffries vant kampen, til tross for at Fitzsimmons var storfavoritt, han slo knockout i runde 11 og ble dermed ny verdensmester.

1902, var det returkamp om verdensmestertittelen mellom Jeffries og Fitzsimmons. I et forsøk på å bli den første bokseren som gjenerobret tungvektstittelen, gikk Fitzsimmons hardt ut og bombarderte Jeffries med slag. James fikk både nese- og kjevebenet brukket, men han kom tilbake, og i runde åtte ble kampen avgjort ved at Jeffries vant på knockout.

Bob Fitzsimmons er medlem av International Boxing Hall of Fame.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 James J. Corbett 
Verdensmester i Tungvekt
Etterfølger:
 James J. Jeffries