Jørn Fevang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørn Fevang
Født21. mars 1960Rediger på Wikidata (62 år)
Beskjeftigelse Musiker, dirigentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Jørn Fevang (født 21. mars 1960) er en norsk organist og kordirigent. Siden 1992 har han vært kantor i Bragernes kirke.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Fra 1969 til 1979 fikk han undervisning i klaver og orgel av Leiv Berulfsen i Sandar kirke. Han er utdannet fra Norges musikkhøgskole 1979–1985.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

1987–1992 var han kantor i Lilleborg kirke i Oslo og fra 1992 har Fevang vært kantor i Bragernes kirke i Drammen og dirigent for Bragernes Kantori, Bragernes kirkes guttekor og Bragernes kirkes solistensemble. Sammen med sin kone Beate Strømme Fevang, som også er kantor i Bragernes, fikk han Drammen kommunes kulturpris i 2005.[1] Med korene i Bragernes har han oppført en lang rekke større verker for kor og orkester, samt innført en praksis med et rikt musikkliv i gudstjenestene på søndager. Bl a ble Bachs verker Messe i h-moll (2011 og 2016) og Johannespasjonen (2018) brukt som liturgisk musikk i gudstjenesten for første gang i Norge.

Fevang har komponert kirkelig bruksmusikk, bl a orgelforspill, orgelkoraler og kormusikk. . Korstykket Te Deum ble komponert til Bragernes kirkes 150 års jubileum i 2021.

Fevang har sittet i en rekke sentralkirkelige råd og utvalg. Han var lærer i messesang og gudstjenesteøvelser ved Menighetsfakultetet gjennom mange år. Fra 2010 var han medlem av komiteen for ny utgave av Norsk salmebok i Den norske kirke. Han har skrevet bidrag til en lang rekke festskrift, tilegnet blant andre Søren Gangfløt, Ove Kristian Sundberg, Magnar Mangersnes, Terje Kvam, Trond H.F. Kverno og Kjell Mørk Karlsen.

Fevang er Sankt Hallvard Ordens kantor og medlem av Ordens Kanseliet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lervik, Oddbjørn (12. mai 2005). «Får byens kulturpris». Drammens tidende. Besøkt 7. juni 2018. 
  2. ^ «Ordens Kanseliet – The Chancery of the Order – Sankt Hallvards Orden». www.st-hallvard.org. Besøkt 1. september 2018.