Jørgen Nordvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørgen Nordvik
Født28. november 1895
Død21. juli 1977 (81 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Beskjeftigelse Advokat
Parti Nasjonal Samling (–1945*)
Nasjonalitet Norge


Jørgen Kornelius Nordvik (født 28. november 1895, død 21. juli 1977) var en norsk jurist og offiser, som var konstituert i embedet som Norges riksadvokat fra 1941 til 1945.

Før andre verdenskrig arbeidet han som advokatLillehammer. Han deltok som vernepliktig offiser i motstanden mot den tyske invasjonen i 1940, blant annet i kamp i nærheten av Høytorp fort. Han hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden 1930-årene, og i februar 1941 ble han konstituert som riksadvokat, et embede han hadde til mai 1945. Han etterfulgte Haakon Sund, som hadde blitt avsatt fra embedet i 1941. Ifølge Norsk krigsleksikon førte Nordvik «en overveiende saklig linje» som leder av landets påtalemyndighet under krigen, og motsatte seg ved minst en anledning krav om dødsstraff fra den politiske NS-ledelsen.[1] Han fokuserte på utførelsen av sine embedsoppgaver innen den ordinære rettspleien og var ikke noen aktiv deltager i politikk i krigsårene. Han ble avsatt fra embedet i mai 1945 og ble i 1949 dømt til 12 års fengsel for landsforræderi, men kom fri allerede to år senere i 1951.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dahl, Hans Fredrik (1995). «Nordvik, Jørgen». I Dahl, Hans Fredrik. Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. 
  2. ^ Terje Gustavsen (20. oktober 2011). «Arven etter gudfar». Aftenposten. Besøkt 3. januar 2015.