Jødehatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For tradisjonell jødisk kalott, se kippa
Den jødiske dikteren Süßkind von Trimberg (til høyre) iført jødehatt. Illustrasjon fra Codex Manesse fra 1300-tallet.)
Kristen framstilling fra 1483 som viser en gammeltestamentelig offerhandling der personene bærer ulike typer jødehatt, turbaner og andre eksotiske plagg. Jødene på maleriet er ikke kledt i pålagt jødedrakt, men billedmakerne fra denne tiden blandet ofte fritt historiske og eksotiske draktelementer med samtidens klesmote, og det kan i ettertid være vanskelig å vite sikkert hva som er hva.

Jødehatt, på tysk kalt Judenhut og på latin pilleus cornutus («kalott med horn»), var en spesiell type hatt som i tidligere tider ble båret av jøder som del av den pålagte jødedrakten i Europa og i visse områder av den muslimske verden. I middelalderen var jødehatten gjerne hvit, gul eller rød, kjegleformet og utstyrt med langtrukken, oppstående spiss, i blant med kule. Opprinnelig ble hodeplagget båret frivillig, men ble obligatorisk for jøder i islam allerede år 717. Etter Det fjerde laterankonsil i 1215 ble hattetypen også påbudt for jødiske menn utenfor gettoene i visse katolske land og byer for å skille jøder fra andre innbyggere.

Historikk og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Jødehatter har forekommet i ulike varianter og har vært underlagt forskjellige skikker og regler. Jødedrakten i Europa bestod vanligvis av avvikende, høye jødehatter, lange kaftaner eller kapper og skjegg i en blanding av egne drakttradisjoner, myndighetenes draktpåbud, lokale draktskikker og samtidens klesmote. En type jødehatt på 1200-taller liknet frygisk lue, og stammet som denne trolig fra Persia i førislamsk tid, da jødehatter ble båret i Babylon. De gamle grekernes bredbremmede, bondske reisehatt petasos kunne også minne litt om seinere tiders «jødehatter».

Napoleon Bonaparte beordret 9. februar 1797 at jødene i Ancona skulle kaste de gule hattene og erstatte dem med en lue med trikolorens farger (la cocarde tricolore). Dette var den første beslutningen den fremtidige keiseren tok, som fikk stor betydning for jødene i Kirkestaten, det vil si i Roma, Venezia, Verona og Padova. Napoleon avskaffet etterhvert også inkvisisjonens lover, noe som innebar langt større frihet for jødene.

Annen merking[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen jødedrakt brukes om den spesielle drakten som jødene i Europa ble pålagt å bære fra middelalderen av. Allerede i 1180 ble tyske jøder tvunget til å bære gule, spisse jødehatter. De var vanlige inn på 1500-tallet. I 1215 besluttet dessuten Det fjerde laterankonsil å innføre spesielle kjennemerker for annerledes troende. Jødene i en rekke europeiske land ble da pålagt å bære et gult, rund tøymerke festet til brystet på klærne sine. I 1229 ble det bestemt at tyske jøder skulle bære gul hatt med spiss, en lang Judenrock («jødefrakk», det vil si kaftan) med gult brystmerke, langt, spisst skjegg og Judenstock («jødestav»).

Selv om jødedrakt vanligvis ikke brukes om klær og frisyrer knyttet til jødenes egne religiøse tradisjoner, kan plaggene og merkene ha utgangspunkt i jødiske symboler og draktskikker. Dette gjelder for eksempel brystplater som ble brukt som merking av jøder i Spania. Det samme gjelder ikke minst de tyske nazistenes påbud om bruken av gul jødestjerne fra 1941.

Muslimske påbud[rediger | rediger kilde]

Også mange muslimske herskere påla ikke-muslimer, såkalte dhimmier, å bære synlige kjennetegn, for eksempel i form av visse fargerike klesplagg. Jødehatt ble obligatorisk for jøder i visse deler av den islamske verden allerede i år 717. I Det ottomanske riket ble et slikt påbud gitt av Mahmud II så seint som i 1837.

Se også[rediger | rediger kilde]