Isser Harel
| Isser Harel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1912[1][2][3][4] Vitsiebsk | ||
| Død | 18. feb. 2003[2][5] Petah Tiqwa | ||
| Beskjeftigelse | Spion, politiker, skribent, etterretningsoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Parti | National List | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Gravlagt | Yarkon-gravlunden | ||
Isser Harel (født 1912 i Vitsiebsk, død 18. februar 2003) var spion og direktør for den israelske etterretningstjenesten Mossad mellom 1952 og 1963. Som Mossad-direktør hadde han ansvaret for kidnappingen av nazisten Adolf Eichmann i Argentina og hans transport til Israel hvor han ble stilt for retten og dømt til døden.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Den eksakte datoen for hans fødsel vites ikke fordi oversikten hvor denne datoen sto oppført gikk tapt under den russiske revolusjonen i 1917 eller under første verdenskrig.[trenger referanse]
Det sovjetiske regimet konfiskerte familiens eiendom, og i 1922 utvandret hele familien til Latvia. Harel var med i en sionistisk ungdomsorganisasjon, og da han var 16 år gammel begynte han forberedelsene for å immigrere til det britiske mandatet Palestina.[6]
Under Hebron-massakren i 1929 bestemte Harel og hans venner at de skulle gjennomføre aliyah litt tidligere enn først planlagt fordi de ønsket å forsterke den jødiske bosetningen i Palestinamandatet.[trenger referanse] Harel var 17 år gammel på dette tidspunktet, men det ble utarbeidet dokumenter som sa at han var 18 år gammel og kvalifisert for britisk visum.[trenger referanse] I begynnelsen av 1930 emigrerte han til Israel.
Etter grunnleggelsen av staten Israel i 1948 var Harel med på å grunnlegge Shin Bet, og satt som direktør frem til 1952. Senere tok han over ledelsen av Mossad ett år etter at denne ble grunnlagt i 1951. Som øverste sjef for to av landets tre etterretningsorganisasjoner har Harel utøvet betydelig makt i Israels første femten år.[6]
I 1957 mottok Israels myndigheter informasjon som indikerte at Adolf Eichmann hadde bosatt seg i Argentina. I 1959 fikk Harel det øverste ansvaret for en operasjon som gikk ut på å finne, arrestere og i all hemmelighet få Eichmann ut av Argentina, med den hensikt å få ham til Israel slik at han kunne stilles for retten.[7]
Eichmann ble blant annet tiltalt forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, forbrytelser mot det jødiske folk og medlemskap i en forbudt organisasjon. Han ble funnet skyldig i desember 1961 og dømt til døden. Straffen ble gjennomført den 31. mai 1962. Harel skrev senere en bok om denne operasjonen, The House on Garibaldi Street.
Etter at han forlot Mossad ble Harel aktiv i israelsk politikk. Han ble valgt inn i Knesset ved valget i 1969. Harel mistet plassen sin Knesset etter valget i 1973.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810570105905606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 108429[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2012217006[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, SELIBR 339331, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dz7w0m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Isser Harel». The Guardian. 20. februar 2003. Besøkt 6. juni 2021.
- ^ «Isser Harel». factbehindfiction.com. Arkivert fra originalen 27. august 2013. Besøkt 22. desember 2013.
- ^ «Knesset Members, Isser Harel». knesset.gov.il. Besøkt 22. desember 2013.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Isser Harel: (1912 - 2003)», fra Jewish Virtual Library