Ismaelitter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ismaelitter (også kjent som syv-skolen), oppkalt etter Abrahams eldste sønn, Ismael, omfattet ifølge gamle testamentet (1. Mosebok 25: 12-18) et antall mennesker, som alle tilhøre en tidlig arabisk stammekoalisjon. Ismaelitter er en gruppe shiamuslimer, og anser Ismail ibn Jafor for den syvende imam. På begynnelsen av 900-tallet grunnlagte de det fatimidiske kalifat i Nord-Afrika og har utviklet sin egen teologi og kosmologi.[1] Finnes i dag i Syria, Yemen, Iran, India og Pakistan.

Ismaelittene har gitt opphav til en rekke selvstendige religionssamfunn, de viktigste er drusere, bohora-muslimer og Aga Khans tilhengere.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niels Peter Lemche: ismaelitter i Den Store Danske, Gyldendal. Hentet 14. januar 2020 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=99769
  2. ^ Vogt, Kari (18. januar 2018). «ismaelitter» (norsk). Besøkt 14. januar 2020.