Aga Khan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Aga Khan (farsi: آقاخان); også oversatt til Aqa Khan og Agha Khan[1]) er betegnelsen på den åndelige lederen for sjiasekta ismailittene siden 1818. Lederen stammer fra den eldste etterkommeren etter Jafar as-Sadiq, Ismail ibn Jafar, mens mindretallet blant sjiaer følger imamlinja etter Musa al-Kazim. Jafar as-Sadiq er en etterkommer av Muhammed gjennom datteren Fatima.

Tittelen er avledet av den tyrkiske militærtittelen agha («adelig» eller «hersker») og herskertittelen khan. Den ble gitt til den 46. ismaili-imamen, Aga Hasan Ali Shah, av sjahen av Persia på 1800-tallet av den persiske kongen Fath-Ali Shah Qajar.[2]

De britiske styresmaktene i India ga Aga Khan fyrsterang og en statlig pensjon etter å ha hjulpet Charles Napier i erobringen av Sind i 1843–44.

Innehavere av Aga Khan-tittelen[rediger | rediger kilde]

  1. Første Aga Khan: Hasan Ali Shah Mehalatee Aga Khan I (1800–1881), 46. imamen (1817–1881)
  2. Andre Aga Khan: Ali Shah Aga Khan II (about 1830–1885), 47. imamen (12. april 1881–1885)
  3. Tredje Aga Khan: Sultan Mohamed Shah (1877-1957), 48. imamen (17. august 1885–1957)
  4. Fjerde Aga Khan: Sjah Karim Al Husseini (f. 1936), 49. imamen (fra 11. juli 1957)

Den tredje aga khanen, ofte bare kalt Aga Khan, var Sultan Mohamed Shah (1877–1957). Han var aktiv i indisk og pakistansk selvstendighetskamp og var med på å grunnlegge All India Muslim League i 1906. I 1918 ga han ut India in transition. I 1937-38 var han president for Folkeforbundet. Sønnesønnen Sjah Karim al Husseini ble utpekt til ny Aga Khan og den 49. imamen etter at farfaren døde i 1957.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daftary, Farhad (2007). The Ismailis: Their History and Doctrines Second Ed. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-511-35561-5. 
  2. ^ Daftary, Farhad (2004). Ismaili Literature: A Bibliography Of Sources And Studies. Institute of Ismaili Studies. ISBN 978-1-850-43439-9.