Islandshest

Laxnes Horse Farm. Island

Islandshesten (Equus ferus caballus) er en hesterase som utviklet seg på Island, og som er etterkommer av hester og ponnier som ble brakt til øya i vikingtiden. Islandhesten kommer i mange ulike fargevarianter og kjennetegnes for sin særegne gangart tølt, en firtaktig og behagelig gangart. Ifølge prof. Arne Emil Christensen var hestene som ble funnet i Osebergskip-graven er svært like islandshesten.^{[trenger referanse]} Siden middelalderen har islendingene hegnet om hesterasen og dens gener. Islandshesten er svært hardfør og veldig populær i USA og Europa. Hester som importeres fra Island kan bli plaget med eksem fordi deres immunsystemet reagerer på en type knott som ikke finnes på Island.

Fakta

Islandshesten stammer fra tidlig vikingtid og er en av de eldste i verden. I over mer enn tusen år har rasen utviklet seg til å bli svært hardfør og kan klare seg i svært kaldt klima.

Rasen viser et stort antall fargevariasjoner. Ulike varianter av brun og rød er vanligst. De ulike brunfargene har egne navn, foreksempelt finnes brun (islandsk jarp), mørkebrun (brunn), brunblakk, lys brunblakk av typen som er vanlig hos fjording kalles bleikalótt på islandsk. Videre finnes gråblakk/musegrå (móalótt), fuks, sort med sølvanlegg (movindott eller vindott), brun med sølvanlegg (jarpvindott), palomino, sort, og tofarget i hvitt/svart og hvitt/brunt .Det finnes også enkelte hester med tre farger; for eksempel hvitt og to ulike brunfarger. Hestene kan også ha avtegn på hodet som snipp, stjerne og bles. Det finnes to ulike typer skimler; avblekbar skimmel som fødes mørke og blir lysere med årene og konstantskimmel. Konstantskimmel kalles hos islandshest fargeveksler. Dette fordi hesten endrer farge etter sesongene når den mister eller setter vinterpels. Siden det er dekkhårene som har fargen og underpelsen er hvit blir disse hestene hvitere vår og høst. En fargeveksler har hvite hår innblandet i pelsen på kroppen, mens hodet, bein, og man og hale har samme farge året rundt. Genetisk hvite islandshester forekommer svært sjelden. Flere registre navngir over hundre fargevarianter.

Islandshesten måler vanligvis mellom 120 og 150 cm i mankehøyde, men kan bli høyere. Av gemytt er de fleste rolige og følsomme, og lette å håndtere. Raseeksemplarer kan oppnå særdeles høy alder, og kan ris i en alder av opp mot 30 år. De egner seg godt til fulltids utegang i Norge, grunnet sin svært tykke vinterpels. Grunnet hardt klima på Island er de svært hardføre og lettforede, dertil tilhører en predisposisjon mot forfangenhet.

Islandshesten regnes vanligvis ikke som en ponni. Grunnene til dette er varierte. De er blant annet bygget for å kunne bære et voksent menneske uten problemer. I tillegg finnes det ikke noe ord for ponni i det islandske språket.

Historie

Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil (Se Landnåmstiden). Islandshesten nedstammer dermed hovedsakelig fra en norsk hesterase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa.

Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske Fjording og Nordlandshest/lyngshest. Det er delte meninger om hvorvidt Shetlandsponni har bidratt til rasen for tusen år siden.

På grunn av vanskelige levevilkår har islandshesten utviklet seg til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare 8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26 000 hester igjen.

Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av import går tilbake til 1882. Grunnen var å bevare rasen ren og fri for sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin tilbake til Island.^{[trenger referanse]}

Gangartene

Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. I tillegg til de vanlige gangartene skritt, trav og galopp, kan de i tillegg ha tølt og pass. Tølt er en firtaktig gangart, og pass er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein og det er ingen svevefase. Gangarten er derfor veldig behagelig. I pass beveger hesten samme sides ben parallelt. Islandshester som har tølt i tillegg til de vanlige gangartene kalles 4-gjenger, de som også har pass kalles 5-gjengere.

Konkurranse

Det arrangeres egne konkurranser for islandshest og det er mange disipliner for både 4 og 5-gjengere. Konkurranser for 4-gjengere kalles 4-gang, og 5-gjengere 5-gang. Rytteren viser alle gangartene på en ovalbane og får karakter for fremførelsen av hver gangart. Det er 3 eller 5 dommere på banen og de dømmer hver gangart etter kriteriene: takt, tempo, form og bevegelser. Dommerne ser også på helhetsbildet, hvordan rytteren rir og samspill med hesten samt utstyr.

I tøltkonkurranser (T1) vises sakte tølt, tølt med tempovekslinger på langsidene og til slutt hurtigtølt. I T2 (tølt på løse tøyler) vises først fritt valgt tempo tølt, deretter sakte tempo tølt, og til slutt tølt på løse tøyler.

Passdisiplinene er PP1 (stilpass), P1 (250 meter pass), P3 (150 m pass) og P2 (speedpass). Stilpass er bedømmning av gangarten pass på langstrekket (passbane) som har markerte punkter/soner hvor bestemte oppgaver skal gjennomføres. Først kommer man inn i et område som kalles for «trakta». Man kan selv velge om man tølter eller traver inn i trakta før man fatter galopp i samme område. Deretter skal hesten «legges» i pass og det er viktig at den er lagt i pass før man kommer til et markert punkt etter trakta. Hesten skal ligge godt i pass i 150 m før man tar ned til tølt. Det bedømmes for leggningen fra galopp til pass, passkvaliteten og nedtakning.

Anvendelse

Islandshesten er en ypperlig turhest og benyttes av flere tilbydere av fjellriding i Norge. Det finnes også egne konkurranser for islandshest.

Eksterne lenker

• Ordbokdefinisjonen av Islandshest i Wiktionary
• islandshest.no Arkivert 1. desember 2005 hos Wayback Machine.
• Islandshestsenteret på Sørlandet Arkivert 17. januar 2007 hos Wayback Machine.
• ishest.no – Nettsted for islandshest
• - Bilder fra stevner Arkivert 18. juni 2008 hos Wayback Machine.