Isaias Afewerki

Isaias Afewerki
Født		2. februar 1946 (74 år) Asmara, Eritrea Asmara
Ektefelle		Saba Haile
Utdannet ved		Universitetet i Addis Abeba
Beskjeftigelse		Politiker
Parti		Folkets Front for Demokrati og Rettferdighet
Nasjonalitet		Eritrea
Utmerkelser		Sheik Zayeds orden, Abdulaziz-ordenen, Republikken Serbias orden
Eritreas 1. president
24. mai 1993–
Forgjenger		Stilling etablert
PFDJs leder
15. juni 1994
Forgjenger		Stilling etablert
EPLFs leder
4. oktober 1978– 15. juni 1994
Forgjenger		Romodan Mohammed Nur
Etterfølger		Sebhat Ephrem
Signatur
Isaias Afewerki på Commons

Isaias Afewerki (født 2. februar 1946 i Asmara, Eritrea) er Eritreas president. Han var frigjøringsleder i Eritrea under borgerkrigen med Etiopia. Da krigen sluttet i 1991 ledet han en overgangsregjering.

I april 1993 ble det holdt valg om frigjøring under overvåkning av FN og måneden etter ble Eritrea erklært selvstendig. Afwerki har vært Eritreas president siden 24. mai 1993.

Han snakker flytende arabisk, tigrinja, og engelsk

Bakgrunn

Afwerki ble sendt til eliten prins Makonnen videregående skole i Asmara, hvor han ble uteksaminert i 1965. Han fortsatte utdanningen på Haile Selassie Universitetet i Addis Abeba for å studere ingeniør 1965-66. På slutten av 1966 forlot han sine ingeniørstudier i Addis Abeba og reiste til Kassala i Sudan, hvor han sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront(DEF) i eksil.

Under selvstendighetskrigen

Afewerki sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront(DEF) i 1966, og året etter ble han sendt til Kina for å motta mer avansert militær trening. Fire år senere ble han utnevnt til kommandør i DEF hæren.

Til tross for hans kritiske meninger av ELF lederskap, ble Afewerki forpliktet til gruppen. I 1970 førte uenigheter innenfor ELF til at flere opprørere forlott gruppa og separerte seg i tre grupper. En gruppe tok tilflukt i fjellene i Sahel. En annen gruppe under Isaias 'kommando, som var ca. mindre enn et dusin, vest i Eritrea. Mens den tredje gruppen ledet av til Aden, returnerte med båt til Eritrea og endte sør for Assab. Disse tre gruppene ble etterhvert enige om å bli en gruppe og gikk under navnet den eritreiske frigjøringsfront-Folkets frigjøringsfront(ELF-PLF). Når de formelt slått sammen i 1973, skiftet de navn til den eritreiske folk frigjøringsfront.

I 1971, ved hjelp av en skrivemaskin, skrev Afewerki et manifest kalt «vår kamp og mål". Dette manifestet la stor vekt på å overvinne etniske og religiøse forskjeller og på å lansere revolusjonær kamp under uavhengighetskrigen. I 1975 ble Isaias leder av EPLF's militære komiteen. I 1977, under EPLF's første kongress, ble han valgt til nestleder generalsekretær av EPLF. Et tiår senere i 1987, ble han generalsekretær i EPLF. Fra 1989 til 1993 hadde Afewerki fungert som generalsekretær i den provisoriske regjeringen i Eritrea.

7. januar 1993, bare noen måneder før folkeavstemningen om uavhengighet skulle skje, gikk Afewerki i koma og mistet nesten livet da han ble rammet av et alvorlig tilfelle av malaria. Han ble umiddelbart fløyet av US Air Force til Israel for behandling. Behandlingen var utrolig effektiv.

Etter selvstendighet

Etter at den eritreiske uavhengigheten ble oppnådd, de facto i 1991 og de ​​jure i 1993 etter en folkeavstemning, ble Afewerki landets første statsoverhode. I de første årene av sin administrasjon i denne nye delstatsregjeringen, ble institusjonene i regjeringen satt på plass. Dette inkluderte en topp til bunn omlegging av strukturer av styring ved levering av et folkevalgt, lokalt rettssystemet for å utvide utdanningssystemet til så mange regioner som mulig.

Se også

• Isaias Afewerki's Biography With Rare Photos of His early Childhood.
• New Internationalist feature on Isaias Afewerki

Eksterne lenker

• Official website of the Ministry of Information of Eritrea
• Official website of the Ministry of Education of Eritrea