Isaias Afewerki
 | Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur, må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet, ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
| Isaias Afewerki | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 2. feb. 1946[1][2][3] (76 år)Asmara | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diktator |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Addis Abeba |
||
| Ektefelle | Saba Haile | ||
| Parti | Folkets Front for Demokrati og Rettferdighet |
||
| Nasjonalitet | Eritrea |
||
| Utmerkelser | Sheik Zayeds orden, Abdulaziz-ordenen, Republikken Serbias orden |
||
| Eritreas 1. president | |||
| 24. mai 1993– | |||
| Forgjenger | Stilling etablert | ||
| PFDJs leder | |||
| 15. juni 1994 | |||
| Forgjenger | Stilling etablert | ||
| EPLFs leder | |||
| 4. oktober 1978– 15. juni 1994 | |||
| Forgjenger | Romodan Mohammed Nur | ||
| Etterfølger | Sebhat Ephrem | ||
| Signatur | |||
 | |||
Isaias Afewerki (født 2. februar 1946 i Asmara, Eritrea[4]) er Eritreas president. Han var frigjøringsleder i Eritrea under krigen med Etiopia. Da krigen sluttet i 1991 ledet han en overgangsregjering.
I april 1993 ble det holdt valg om frigjøring under overvåkning av FN og måneden etter ble Eritrea erklært selvstendig. Afwerki har vært Eritreas president siden 24. mai 1993.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Afwerki ble sendt til eliten prins Makonnen videregående skole i Asmara, hvor han ble uteksaminert i 1965. Han fortsatte utdanningen på Haile Selassie Universitetet i Addis Abeba for å studere ingeniør 1965-66. På slutten av 1966 forlot han sine ingeniørstudier i Addis Abeba og reiste til Kassala i Sudan, hvor han sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront(DEF) i eksil.
Under selvstendighetskrigen[rediger | rediger kilde]
Afewerki sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront(DEF) i 1966, og året etter ble han sendt til Kina for å motta mer avansert militær trening. Fire år senere ble han utnevnt til kommandør i DEF hæren.
Til tross for hans kritiske meninger av ELF lederskap, ble Afewerki forpliktet til gruppen. I 1970 førte uenigheter innenfor ELF til at flere opprørere forlott gruppa og separerte seg i tre grupper. En gruppe tok tilflukt i fjellene i Sahel. En annen gruppe under Isaias 'kommando, som var ca. mindre enn et dusin, vest i Eritrea. Mens den tredje gruppen ledet av til Aden, returnerte med båt til Eritrea og endte sør for Assab. Disse tre gruppene ble etterhvert enige om å bli en gruppe og gikk under navnet den eritreiske frigjøringsfront-Folkets frigjøringsfront(ELF-PLF). Når de formelt slått sammen i 1973, skiftet de navn til den eritreiske folk frigjøringsfront.
I 1971, ved hjelp av en skrivemaskin, skrev Afewerki et manifest kalt «vår kamp og mål". Dette manifestet la stor vekt på å overvinne etniske og religiøse forskjeller og på å lansere revolusjonær kamp under uavhengighetskrigen. I 1975 ble Isaias leder av EPLF's militære komiteen. I 1977, under EPLF's første kongress, ble han valgt til nestleder generalsekretær av EPLF. Et tiår senere i 1987, ble han generalsekretær i EPLF. Fra 1989 til 1993 hadde Afewerki fungert som generalsekretær i den provisoriske regjeringen i Eritrea.
7. januar 1993, bare noen måneder før folkeavstemningen om uavhengighet skulle skje, gikk Afewerki i koma og mistet nesten livet da han ble rammet av et alvorlig tilfelle av malaria. Han ble umiddelbart fløyet av US Air Force til Israel for behandling. Behandlingen var utrolig effektiv.
Etter selvstendighet[rediger | rediger kilde]
Etter at den eritreiske uavhengigheten ble oppnådd, de facto i 1991 og de jure i 1993 etter en folkeavstemning, ble Afewerki landets første statsoverhode. I de første årene av sin administrasjon i denne nye delstatsregjeringen, ble institusjonene i regjeringen satt på plass. Dette inkluderte en topp til bunn omlegging av strukturer av styring ved levering av et folkevalgt, lokalt rettssystemet for å utvide utdanningssystemet til så mange regioner som mulig.
Kritikk[rediger | rediger kilde]
I juni 2015 anklaget en ekspertgruppe i Forente Nasjoner Isaias for å lede en totalitær regjering som var ansvarlig for systematiske brudd på menneskerettigheter i Eritrea som kan innebære forbrytelser mot menneskeheten.[5] Amnesty International mener at president Isaias Afwerkis regjering har fengslet minst 10 000 politiske fanger. Amnesty hevder også at at bruk av tortur er omfattende.[6]
Regjeringen i Eritrea benekter påstandene og anklager Amnesty International for å støtte en politisk agenda for regimeendring.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Isaias Afewerki's Biography With Rare Photos of His early Childhood.
- New Internationalist feature on Isaias Afewerki
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020755, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prabook, oppført som Isaias Afwerki, Prabook-ID 135524[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.madote.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Isaias Afwerki's Biography». News. 12. februar 2010.
- ^ «Torture and Other Rights Abuses Are Widespread in Eritrea, U.N. Panel Says». The New York Times. 8. juni 2015. Besøkt 28. juli 2022. «has imposed a reign of fear through systematic and extreme abuses of the population that may amount to crimes against humanity»
- ^ «Eritrea: Rampant repression 20 years after independence». Amnesty International. 9. mai 2013. Besøkt 28. juli 2022.