Irrende Seelen

Irrende Seelen
	Generell informasjon
Genre	Dramafilm, stumfilm
Utgivelsesår	1921
Nasjonalitet	Weimarrepublikken
Lengde	123 min.
Språk	Ingen (dialog)
	Bak kamera
Regi	Carl Froelich
Manus	Carl Froelich
Basert på	Idioten
Produsent(er)	Erich Pommer
Foto	Axel Graatkjær
	Foran kamera
Medvirkende	Asta Nielsen, Alfred Abel, Walter Janssen, Guido Herzfeld, Lyda Salmonova, Leonhard Haskel, Adolf Edgar Licho, Lydia Potechina, Auguste Prasch-Grevenberg, Frida Richard, Ernst Rotmund, Elsa Wagner, Sylvia Torf
	Annen informasjon
Filmformat	1,33:1
Farve/s.hv	Sort/hvitt
Distributør(er)	Studio Babelsberg
Premiere(r)	1921
	Eksterne lenker
	IMDb;

Irrende Seelen er en tysk stumfilm fra 1921, regissert av Carl Froelich.^[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Historien finner sted i Russland i 1870. Etter at foreldrene hennes døde i en brann, vokste Nastassja Baraschkowa opp hos den velstående naboen Totzky - som hun hadde sine aller første erotiske opplevelser sammen med. Som ung voksen blir Nastassja hans kone, men tiltrekker seg også oppmerksomheten til en rekke andre menn. Mange av dem vil gjerne gifte seg med henne, inkludert den respektable prins Myschkin og den velstående kjøpmannen Rogozhin - som er betydelig eldre enn Nastassja. Totzky møter også Aglaia Jepantschin, den yngste datteren til en innflytelsesrik general, og han ønsker å gifte seg med henne. Men den moralske Myschkin motsetter seg dette: et ekteskap uten kjærlighet er forkastelig i hans øyne.

Men omgangskretsen rundt ham tar ikke Myschkin på alvor, og deler ingen av hans moralske bekymringer. Rogozhin presenterer Nastassja med en rekke smykker og andre verdisaker, men han viser ingen ekte varme for henne. Men Aglaia lærer av Myshkin hvordan kjærlighet kan se ut, når hun mottar et dypt følelsesladet brev fra ham. Nastassja og Myshkin møtes snart igjen, og begge to er svært forskjellige til tross for deres indre ensomhet. Nastassja morer seg over prinsens påståtte naivitet og overfladiske interesser. I mellomtiden slites Myshkin mellom den attraktive Aglaia, og den mer erfarne Nastassja. Men Rogozhin innrømmer ærlig å ha knivstukket Nastassja. Den følsomme Myshkin kollapser deretter i desperasjon.