Hopp til innhold

Irmtraud Morgner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irmtraud Morgner
Født22. aug. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chemnitz[5]
Død6. mai 1990[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Berlin
BeskjeftigelseSkribent, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland
GravlagtZentralfriedhof Friedrichsfelde
Medlem avDeutscher Schriftstellerverband
Neue deutsche literatur
UtmerkelserDDRs nasjonalpris (1977)
Heinrich-Mann-Preis (1975)[6]
Roswitha-prisen (1985)
Der Kasseler Literaturpreis für grotesken Humor (1989)
Irmtraud Morgner på Commons

Irmtraud Elfriede Morgner (født 22. august 1933 i Chemnitz i Sachsen, død 6. mai 1990 i Berlin) var en tysk forfatter i DDR (Øst-Tyskland). Morgner er kjent for sine hverdagsskildringer av forholdene i DDR, og for sitt kvinneperspektiv i litteraturen. Hun ble sensurert av myndighetene, men forhold seg lojal til dem og deltok i samfunnets institusjoner. Morgner stilte seg skeptisk til Tysklands gjenforening.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Irmtraud Morgner var datter av en lokomotivfører. Hun tok Abitur (artium) i 1952 ved det som i dag kalles Agricola-Gymnasium i Chemnitz og studerte deretter germanistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Leipzig.

Morgner var gift to ganger, først med Joachim Schreck, en senere redaktør ved Aufbau-Verlag som hun i 1967 fikk en sønn med, og fra 1972 til 1977 med forfatteren Paul Wiens. Sistnevnte var Inoffizieller Mitarbeiter (IM) i Stasi og leverte dem rapporter om Morgner inntil hun oppdaget dobbeltlivet hans og skilte seg fra ham.

Litterær karriere

[rediger | rediger kilde]

Fra 1956 til 1958 arbeidet hun i redaksjonen til litteraturtidsskriftet Neue deutsche Literatur og levde senere av forfattervirksomheten.

Irmtraud Morgner (til venstre) i samtale med Christa Wolf under VII. Schriftstellerkongress, Berlin 1973

Morgner startet opp med fortellende verk holdt i en relativt konvensjonell sosialistisk-realistisk stil, som hun senere distanserte seg ifra. Da hun i 1965 utga samtidsromanen Rumba auf einen Herbst med hverdagsskildringer fra DDR ble hun sensurert. Mot disse tiltakene anvendte hun senere karakteristiske stilmidler for å kunne gi indirekte kritikk.[7]

Gjennombruddet blant publikum i DDR kom med Hochzeit in Konstantinopel (1968) der hun for første gang viser sin karakteristiske virtuose blanding av fantastisk litteratur og realistiske hverdagsskildringer sett fra et feministisk perspektiv. Disse virkemidlene videreutviklet hun i det som regnes som hovedverket, den uvanlig bredt anlagte romanen Leben und Abenteuer der Trobadora Beatriz nach Zeugnissen ihrer Spielfrau Laura (1974). Med denne og etterfølgeren Amanda. Ein Hexenroman (1983), fikk hun et stort publikum blant hovedsakelig kvinnelige lesere i DDR og Forbundsrepublikken.

Morgners bøker ble fra 1969 utgitt også i vesten, og vakte sent i 1970-årene også en viss begeistring i kvinnebevegelsen der. Hun ble stadig invitert til vesten for å lese fra bøkene sine, og i 1984 var hun i USA. Hun hadde et spaltet forhold til sosialismen i DDR. Hun øvet kritikk mot systemet, men kunne ikke helt løsrive seg fra det. Skriftene hennes ble sensurert, samtidig som hun satt i presidiet i DDRs forfatterforening og i 1977 mottok DDRs nasjonalpris i litteratur. Hun fulgte gjenforeningen med skepsis.[7]

I 1987 fikk Morgner en kreftdiagnose og ble i årene etter operert en rekke ganger. De to sistnevnte verkene var ment å inngå i den såkalte Salman-Trilogie med Laura (Amanda) Salman som gjennomgangsfigur, men Morgners arbeidskapasitet sank etter kreftdiagnosen og hun fullførte aldri det tredje verket. Fragmentene ble utgitt posthumt under navnet Das heroische Testament (1998).

Priser

[rediger | rediger kilde]
  • 1975: Heinrich-Mann-Preis der Akademie der Künste der DDR
  • 1977: Nationalpreis der DDR 3. Klasse
  • 1985: Roswitha-Preis
  • 1989: Kasseler Literaturpreis für grotesken Humor

Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[7]

Verk

[rediger | rediger kilde]
  • Das Signal steht auf Fahrt, Berlin 1959
  • Ein Haus am Rand der Stadt, Berlin 1962
  • Hochzeit in Konstantinopel, Berlin [u. a.] 1968
  • Gauklerlegende, Berlin 1970
  • Die wundersamen Reisen Gustavs des Weltfahrers, Berlin [u. a.] 1972, Nytt opplag Verbrecher Verlag, Berlin 2006
  • Leben und Abenteuer der Trobadora Beatriz nach Zeugnissen ihrer Spielfrau Laura, Berlin [u. a.] 1974
  • Geschlechtertausch, Darmstadt [u. a.] 1980 (sammen med Sarah Kirsch og Christa Wolf)
  • Amanda. Ein Hexenroman, Berlin [u. a.] 1983
  • Die Hexe im Landhaus, foredrag i Solothurn. Med et bidrag av Erica Pedretti. Rauhreif Verlag, Zürich 1984, ISBN 3-907764-03-X.
  • Der Schöne und das Tier. Eine Liebesgeschichte, Leipzig 1991
  • Rumba auf einen Herbst, Hamburg [u. a.] 1992
  • Das heroische Testament, München 1998
  • Erzählungen, Verbrecher Verlag, Berlin 2006

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015953, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 22726[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id morgner-irmtraud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20095, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.adk.de, besøkt 12. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irmtraud_Morgner&oldid=21858244»