Invictus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
William Ernest Henley, tegning i Vanity Fair 1892

«Invictus» er et kort dikt av den engelske viktorianske dikteren William Ernest Henley (18491903).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da Henley var 12 år gammel ble han offer for en tuberkuløs infeksjon i beinet. Noen få år senere hadde sykdommen spredt seg til hans fot, og legene opplyste at den eneste måten å redde livet hans var å amputere beinet rett nedenfor kneet. Det ble amputert da han var 17 år gammel.[1] Hans britiske stoisisme inspirerte ham til å skrive dette diktet.[2][død lenke] Til tross for sin funksjonshemning overlevde han med den ene foten intakt, og førte et aktivt liv til han døde, 53 år gammel.

Utgivelse[rediger | rediger kilde]

Diktet ble skrevet i 1875 og utgitt i boken Book of Verses, hvor det var nummer fire i en seksjon dikt kalt Life and Death (Echoes).[3] I begynnelsen hadde det ingen tittel.[3] De første utgivelsene hadde kun dedikasjonen «Til R. T. H. B.» — en referanse til Robert Thomas Hamilton Bruce (1846–1899), en suksessfull skotsk melhandler og baker som også var en litterær mesén.[4] Tittelen «Invictus» (latin for «uerobret» eller «uovervinnelig»)[5] ble lagt til i The Oxford Book of English Verse av redaktør Arthur Quiller-Couch.[6]

Tekst[rediger | rediger kilde]

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.

Om diktet[rediger | rediger kilde]

William Ernest Henley er kjent hovedsakelig for dette ene diktet, til tross for en stor samling av andre dikt. Den latinske tittelen «Invictus», som betyr «uerobret» eller «uovervinnelig», representerer Henleys kamp med tuberkulose, som han fikk da han var svært ung. Diktet har fått stor innflytelse i årenes løp, og har fungert som et mektig budskap til en rekke mennesker. Diktet illustrerer den sanne mening av mot, slik Henley forsto det, selv i møtet med døden, og skaper et bilde av hvordan man kan fastholde sin egen verdighet, til tross for de hindringer som livet gir. Invictus var frukten av en betydelig personlig opplevelse av dikterens sykehusopphold, hvor hans ene fot ble amputert.[7]

Umiddelbart etter tapet av den ene foten fikk han beskjed om det var nødvendig å operere også på den andre foten. Henley besluttet da å søke hjelp hos en annen lege, ved navn Joseph Lister. Under Listers behandling ble han i stand til å beholde den gjenværende foten etter omfattende kirurgi.[8] Under rekonvalesens på sykehuset ble han beveget til å skrive Invictus. Denne sykehusperioden, koblet til hans virkelighet med en barndom i fattigdom, var den fremste årsak for diktets tilblivelse.[9]

Out of the night that covers me,
Black as the pit from pole to pole,
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

Første vers representerer en bønn som framføres i mørket av diktets forteller. I denne bønnen takker han «whatever gods may be» for sin uovervinnelige sjel, som er lenket til det mulige mørke av desperasjon. Fortelleren ber imidlertid ikke for styrke, men takker for den styrke som han allerede har. På den annen side synes han noe avvisende til dem som han ber til, og framviser således en agnostisk holdning.

In the fell clutch of circumstance
I have not winced nor cried aloud.
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Den agnostiske holdningen fortsetter i andre vers, ettersom det ikke nevner noe om Guds vilje for ham eller hans skjebne. Isteden benytter han «In the fell clutch of circumstance» for å hentyde til at han har blitt ondskapsfullt fanget, som i klørne på livets rovdyr i dets mest uberegnelige øyeblikk. «Bludgeoning» har betydningen å bli slått eller tvunget ned, og Henley benytter dette for å fremme et mektig budskap om indre styrke. Denne bestemte styrken som blir presentert omfatter evnen til å utholde og overkomme livets vanskeligheter, selv når man ligger nede.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the Horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds and shall find me unafraid.

I det tredje verset introduserer fortelleren sine tanker om etterlivet, og at han tror at det ikke eksisterer. Faktisk forklarer han i denne delen at døden er kun en flukt fra dette livet, og en avslutning på all lidelse. Han er opptatt av hva som skjer etter døden, og forsikrer at han er ikke bekymret for slutten.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate:
I am the captain of my soul.

Det siste verset er et avgjørende bidrag til diktets berømmelse, gitt at de siste få linjene inneholder dets sentrale mening og hovedbudskap. Ved å nevne «It matters not how strait the gate» gir fortelleren en referanse til John Bunyans The Strait Gate or Great Difficulty of going to Heaven, ved å akseptere døden, uansett hvilken dom eller dommedag den måtte bringe. Han er faktisk sin egen gud, veileder og dommer. Han er kapteinen av sin egen sjels reise.[7]

Diktet representerer øyeblikk av smerter i Henleys liv, og de besværligheter som skapte mange hindringer og lidelser for ham. Selv om han møtte mange utfordringer, innser han at han selv er den eneste som kontrollerer hans skjebne. Ved å skrive dette diktet fremmet han en beskjed om tapperhet og utholdenhet, som han benyttet som retningsgivende for sitt eget liv. «Invictus» handler om bestemthet, mot og vilje til å overleve under de hardeste pinsler.

Henley var ateist, noe som er representert på flere vis i diktet, som i linjen «I am the master of my fate; I am the captain of my soul», som antyder at han er, om ikke en gud i kraft av seg selv, så i hvert fall en herre av egen skjebne, uten innblanding av en skaper. Diktet er en bekreftelse på hans egen ideologi, ved at det takker de guder som måtte finnes, «whatever gods», noe som henviser til at gudenes eksistens er usikker for fortelleren. Den siste delen framhever således ateistens oppfatning om at mennesket må ta egne avgjørelser, og inntil han beslutter å gi opp, forblir han uerobret eller uovervinnelig.[10]

Innflytelse[rediger | rediger kilde]

I filmen Casablanca fra 1942 siterer kaptein Renault, en korrupt myndighetsperson spilt av Claude Rains, de to siste linjene av diktet mens han snakker med Rick Blaine, spilt av Humphrey Bogart, som en referanse til hans makt i marokkanske Casablanca. Ironien i denne referansen er at temaet i diktet er å mestre seg selv, mens Renaults makt i Casablanca er kun gitt til ham.

I filmen Kings Row fra 1945 siterer Parris Mitchell, en psykiater spilt av Robert Cummings, de to første versene av «Invictus» til sin venn Drake McHugh, spilt av Ronald Reagan, før han avslører til Drake at hans føtter ble unødvendig amputert av en ond lege.

Det fjerde verset ble sitert av Lachesis til Zane i Piers Anthonys roman On a Pale Horse (1983).

Mens Nelson Mandela satt fengslet på Robben Island, siterte han diktet til andre fanger, og var selv oppløftet av diktets budskap om å mestre sin egen skjebne.[11][12] Nelson Mandela var så inspirert av diktet at han skrev det på et stykke papir og oppbevarte det i sin fengselscelle, hvor han var innesperret i 27 år. Filmen Invictus – de uovervinnelige (2009) ga ytterligere informasjon om Mandelas tanker om diktet, og diktet ga tittel til filmen, foruten å være sitert flere ganger i den.

Den kanadiske sangeren og poeten Leonard Cohen siterte diktet som en introduksjon til sin egen sang «The Darkness» i løpet av noen konserter på hans verdensturne i 2010, mest kjent er hans konsert på State Kremlin Palace den 7. oktober 2010.[13][14]

Diktet ble brukt av figuren Jack Donaghy, spilt av Alec Baldwin, for å inspirere Liz Lemon, spilt av Tina Fey, i episoden «Everything Sunny All the Time Always» av TV-serien 30 Rock.

Forfatteren Jeffrey Archer siterte diktet i første bind av A Prison Diary-serien 'Hell' som gjenkalte hans tid i fengselet HMP Belmarsh.

Tekstlinjen «bloody, but unbowed» ble benyttet av avisen Daily Mirror på dagen etter Terrorangrepet i London 7. juli 2005.[15]

Den burmesiske opposisjonelle lederen og Nobels fredspris-vinneren Aung San Suu Kyi har uttalt at «Dette diktet inspirerte min far, Aung San, og hans samtidige i løpet av deres uavhengighetskamp, slik det synes å ha også inspirert forkjempere av frihet på andre steder til andre tider.»[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flora, Joseph (1970): William Ernest Henley. Twayne Publishers, Inc. ss. 15.
  2. ^ Spartans and Stoics – Stiff Upper Lip, Icons of England
  3. ^ a b Henley, William Ernest (1888): A book of verses. London: D. Nutt. OCLC 13897970.
  4. ^ Se eksempelvis i Henley, William Ernest (1891): A book of verses (3. utg.). New York: Scribner & Welford. OCLC 1912116.
  5. ^ «English professor Marion Hoctor: The meaning of 'Invictus'». CNN. 11. juni 2001
  6. ^ Quiller-Couch, Arthur Thomas (red.) (1902): The Oxford Book of English Verse, 1250–1900 (1. (6. avtrykk) utg.). Oxford: Clarendon Press. OCLC 3737413. s. 1019
  7. ^ a b «What is the meaning of the poem Invictus?» Answer.com
  8. ^ «Invictus Analysis»
  9. ^ «William Ernest Henley Biography», Poetry Foundation
  10. ^ Jackson, Wayne: Atheistic Religion in the Classroom
  11. ^ Daniels, Eddie (1998): There and back: Robben Island, 1964-1979. Mayibuye Books, s. 244
  12. ^ Boehmer, Elleke (2008): "Nelson Mandela: a very short introduction". Oxford University Press. Sitat: «'Invictus', taken on its own, Mandela clearly found his Victorian ethic of self-mastery»
  13. ^ Leonardcohenforum.com report
  14. ^ YouTube video of Cohen's Moscow recitation
  15. ^ «Bloodied But Unbowed», Daily Mirror
  16. ^ Aung San Suu Kyi in BBC Reith Lecture, (PDF) 28. juni 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Invictus – originaltekst