Dagsorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dagsorden er en liste over saker som skal behandles i et møte. Hver sak benevnes som et punkt på dagsorden.

Innhold[rediger | rediger kilde]

En dagsorden kan utformes på forskjellige måter avhengig av møtets karakter og kontekst. Avhengig av organet vil en dagsorden likevel inneholde noen eller de fleste av disse punktene:

  • Innledning - organets ordstyrer presenterer seg, organet, og oppsummerer dagsordenen.
  • Opptegnelse av stemmeberettigede - Hvis ikke alle som er på møtet er stemmeberettiget skal ordstyreren registrere og holde orden på hvem som er stemmeberettiget.
  • Valg av funksjonærer - her velges møteleder/ordstyrer, referent, personer som skal undertegne protokoll, osv.
  • Godkjenning av innkalling og eventuelt dagsorden - Er det lov- eller vedtektsfestede krav til innkallingen må den godkjennes, hvis ikke skal møtet avlyses og ny innkalling skje, avhengig av hva loven/vedtektene bestemmer.
  • Gjennomgang og eventuell godkjenning av referat fra forrige møte.
  • Saker for organet. Her behandles sakene organet er innkalt for å ta stilling til.
  • Eventuelt - Dette er en "diverse"-post, enten brukt for å ta opp saker som ikke er i innkallingen (hvis lov og vedtekter ikke forbyr det) eller for å gi organet informasjon/orientering om forhold det burde vite om
  • Signering av protokoll - Kan også være første punkt på dagsorden ved neste møte.


Dagsorden i forskjellige organer[rediger | rediger kilde]

De fleste organer som behandler saker i møte og møtes regelmessig har en eller annen form for regulering av dagsordenen, enten fastsatt ved lov, vedtekter, eller organets forretningsorden. Til eksempel:

  1. For aksjeselskaper: Innkalling til generalforsamling skal inneholde forslag til dagsorden[1], og saker som er utenfor den foreslåtte dagsorden kan som hovedregel ikke behandles[2].
  2. NJFFs mønstervedtekter for lokallag, i motsetning til aksjeselskaper og andre mønstervedtekter, har en åpen dagsorden.
  3. Stortingets forretningsorden bestemmer i § 35 at dersom dagsordenen skal fravikes kreves presidentens samtykke og simpelt flertall i Stortinget, eller to tredjedels flertall.

Noen organer har en pålagt dagsorden, som den ordinære generalforsamlingen i aksjeselskaper og det ordinære årsmøtet i seksjonerte sameier. Pålagt dagsorden innebærer at organet i alle sine møter skal ta stilling til visse nærmere angitte saker. Den årlige (ordinære) generalforsamlingen i et aksjeselskap skal for eksempel ta stilling til årsregnskap og årsberetning, avgjøre størrelsen på utbyttet som skal utdeles, og avgjøre andre saker vedtektene pålegger generalforsamlingen å avgjøre[3].

Andre organer har ikke noen pålagt dagsorden. Dette kan skyldes organets eller anledningens natur, som for eksempel ekstraordinære generalforsamlinger, eller organets generelle karakter, som for eksempel Stortinget eller Kongen i statsråd.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aksjeloven § 5-10 tredje ledd
  2. ^ Aksjeloven § 5-14
  3. ^ Aksjeloven § 5-5 annet ledd