Wien-konvensjonen om traktatretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wien-konvensjonen om traktatretten er en konvensjon som regulerer inngåelse, endring, tolking mv. av traktater i folkeretten. Den danner sammen med FN-pakten grunnvollen for det internasjonale samarbeidet.

Konvensjonen ble vedtatt i Wien 22. mai 1969, og det ble åpnet for undertegning av konvensjonen fra 23. mai samme år. Konvensjonen trådte i kraft 27. januar 1980. Per oktober 2009 har 110 stater undertegnet konvensjonen. Norge har ikke underskrevet eller ratifisert noen av disse folkerettslige instrumentene.

Traktatens oppbygging[rediger | rediger kilde]

Traktaten er delt inn i åtte deler samt fortale/preamble og addendum.

  • Del 1: Introduksjon. Artikkel 1 til 5. Inneholder en avgrensning av traktatens område og legaldefinisjoner, samt andre grunnleggende bestemmelser.
  • Del 2: Inngåelse og ikrafttredelse av traktater. Artikkel 6 til 25.
  • Del 3: Innføring og tolking av traktater. Artikkel 26 til 38.
  • Del 4: Tillegg og endringer i traktater. Artikkel 39 til 41.
  • Del 5: Gyldighet og uttredelse av traktater. Artikkel 42 til 72.
  • Del 6: Forskjellige bestemmelser. Artikkel 73 til 75.
  • Del 7: Bestemmelser om pliktavlevering, registrering, korrigeringer mv. Artikkel 76 til 80.
  • Del 8: Sluttbestemmelser. Artikkel 81 til 85.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

jusstubbDenne jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.