Hopp til innhold

Inkluderende feminisme-initiativet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inkluderende feminisme-initiativet
Org.nummer929475771
Stiftet10. mai 2022
LandNorge
HovedkontorOslo
Bergen
IdeologiInterseksjonell feminisme, menneskerettigheter

Inkluderende feminisme-initiativet (IFI), også kalt bare Inkluderende feminisme, er en norsk bred og inkluderende landsdekkende feministisk organisasjon som ble etablert i 2022.[1] Organisasjonens formål er å jobbe for interseksjonell feminisme, likestilling og inkludering, på grunnlag av menneskerettighetene.[2][3] Organisasjonen IFI springer ut av nettverket Inkluderende feminisme, et mindre formelt nettverk med rundt tusen medlemmer som ble etablert i 2020, og som hadde røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2 476 feminister i 2020.[4] IFI har siden 2022 arrangert Inkluderende 8. mars, sammen med Sex og Politikk, Fri, radiOrakel og rundt et dusin andre organisasjoner.[5] IFIs verdidokument understreker at «feminisme må være basert på menneskerettighetene» og kampene til utsatte minoriteter,[6] og IFI kjemper for flere sårbare minoritetsgrupper, med saker som transinkludering og antirasisme blant fanesakene.

Historie og fokus

[rediger | rediger kilde]

Inkluderende feminisme-initiativet ble etablert i 2022 av en gruppe feminister som svar på transfobi og antigenderpopulisme i det norske samfunnet, og for å bygge en bred og inkluderende feministisk bevegelse i Norge, som arbeider på grunnlag av menneskerettighetene og respekt for alles menneskeverd. IFIs verdidokument understreker at «feminisme må være basert på menneskerettighetene, og de alltid utviklende kampene til utsatte minoriteter».[6] Organisasjonen sprang ut av det uformelle nettverket Inkluderende feminisme, som ble etablert i 2020 og som per 2024 hadde rundt tusen medlemmer. Nettverket Inkluderende feminisme hadde i stor grad røtter i et bredt og tverrpolitisk «Opprop for inkluderende kvinnekamp» som ble publisert av 2 476 feminister i 2020.[4] Oppropet ble i 2023 fulgt opp av et feministisk opprop mot transfobi, undertegnet av 2 611 feminister.[7]

Inkluderende feminisme kan forstås som en praktisk tilnærming til feminisme som aktivt søker å inkludere og lytte til minoritetsgrupper. Begrepet brukes ofte overlappende med interseksjonell feminisme, som bygger på interseksjonell teori, opprinnelig utviklet av juristen Kimberlé Crenshaw som et verktøy for å forstå hvordan ulike former for diskriminering samvirker. Det interseksjonelle perspektivet ble fra feminismens tredje bølge i 1990-årene utbredt i moderne feminisme og likestillingspolitikk, og de fleste moderne feminismer – fra tradisjonell liberal feminisme til skeiv og svart feminisme – forstår seg idag som interseksjonelle og inkluderende. IFI er ikke den første organisasjonen som bruker begrepet inkluderende feminisme, heller ikke i Norge. Flere partier og ungdomspartier – som AUF,[8] SV[9] og Venstre[10] – og andre organisasjoner, har i lang tid definert seg som inkluderende feminister, vektlagt behovet for et interseksjonelt perspektiv og tydeliggjort at transfobi er en trussel mot feministisk frigjøring. IFI er imidlertid den første organisasjonen i Norge med inkluderende feminisme som hovedsak. Vekten på en inkluderende forståelse av kvinners interesser som tar hensyn til bl.a. kjønns- og seksualitetsmangfold er i tråd med et moderne menneskerettslig og kvinnerettslig perspektiv, som har vært preget av en interseksjonell vending.[11] Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm pekte på at ønsket om en inkluderende feminisme «samsvarer godt med [Bufdirs holdningsundersøkelse fra 2017] som finner at de som er skeptiske til skeive, også trans, blir færre og færre».[12]

Samtidig som fordommer mot minoritetsgrupper har blitt mindre utbredt i brede lag av befolkningen, og spesielt blant yngre, pekte Ekstremismekommisjonens rapport i 2024 på at LHBT+-rettigheter er under økt press fra ekstreme bevegelser.[13] Politiets sikkerhetstjeneste pekte i nasjonal trusselvurdering for 2023 og 2024 også på at det er indikasjoner på at LHBT+-personer vil stå mer sentralt i ekstreme miljøers fiendebilde i tiden fremover.[14][15] På den nordiske konferansen om voldelig ekstremisme ved C-REX i 2024 ble det lagt frem forskning om den norske antitrans-/antigenderdiskursens tilknytning til voldelig ekstremisme.[16] SKOK-debatten ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen under Kvinnefestivalen i 2023 handlet om den norske antigenderbevegelsens angrep på kvinners og skeives menneskerettigheter og plasserte den i rammen av globale kulturkriger mellom konservative og liberale ideer.[17] UN Women advarte i 2024 mot ekstreme antirettighetsbevegelser som antigender- og «kjønnskritiske» bevegelser som bruker hatpropaganda og desinformasjon for å ramme og forsøke å delegitimere mennesker med mangfoldige seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, og uttalte at «kampen for LHBTIQ+-personers menneskerettigheter kan ikke adskilles fra kampen for kvinners rettigheter og likestilling. De som kjemper for kvinners og LHBTIQ+-personers menneskerettigheter deler målet om frie og rettferdige samfunn».[18] Også Norge har i 2020-årene vært preget av antigenderkampanjer mot transpersoner i media,[19] og organisasjoner og arenaer som inkluderer transpersoner har blitt utsatt for presskampanjer fra antigenderaktører.[20] Norge opplevde i 2022 et terrorangrep som rettet seg mot den skeive befolkningen og Oslo Pride. Filter Nyheter oppfordret i 2024 til kringvern om transpersoner, og uttalte at «mens antisemittisme fortsatt er tabu hos de fleste høyreradikale, og de er forsiktig med hvor eksplisitte de gjør rasismen, så er dehumanisering av transpersoner og forrykte konspirasjonsteorier om skeive både akseptert og oppmuntret. Det er mulig fordi samfunnets reflekser ikke er sterke nok».[21] Styreleder i FRI Oslo og Viken Marianne Gulli understreket at IFI «er viktig for å kunne skape et feministisk fellesskap som har plass til alle».[22]

Inkluderende 8. mars

[rediger | rediger kilde]
radiOrakel, verdens eldste kvinneradio, er blant deltagerne i Inkluderende 8. mars

IFI er initiativtager til og hovedarrangør av Inkluderende 8. mars i Oslo, et av de to store kvinnedagsarrangementene i Oslo, i samarbeid med flere andre feministiske og skeive organisasjoner som bl.a. den brede og representative paraplyorganisasjonen Sex og Politikk, Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, Fri, Skeiv Ungdom, Skeiv verden, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, radiOrakel og Grønn Ungdom.[23][24][25][26][5][27] Inkluderende 8. mars beskriver seg som et arrangement som er åpent for alle kjønn og som tar avstand fra rasisme, transfobi, homofobi, fascisme og funkofobi.[28] Inkluderende 8. mars har blitt markert i Oslo siden 2022 av en bred koalisjon av feministiske og skeive organisasjoner, og ungdomspartier, som svar på økt transfobi, antigenderpopulisme og intoleranse i det norske samfunnet,[29][27][25] spesielt fra ekstreme bevegelser.[13] Venstres Solveig Hillestad skrev at «vi som er for en åpen, moderne og liberal feminisme er nødt å vise at vi finnes, at vi er mange».[29]

Inkluderende 8. mars i Oslo deler sin inkluderende plattform med søsterarrangementet 8. mars-initiativet i Bergen, som også bygger på en interseksjonell forståelse av feminisme og står for inkluderende feminisme.[30]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

IFI har medlemmer fra hele Norge og ledes av et sentralstyre med sete i Oslo og Bergen. Leder i IFI fra etableringen er statsviter Marianne Støle-Nilsen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Støle-Nilsen, Marianne (2023). «Mot en inkluderende feminisme». Fett (1): 65–69. 
  2. ^ «8. mars-dagen: Feministgruppe bryter ut i protest». VG. Besøkt 13. januar 2024. 
  3. ^ «Inkluderende feminisme-initiativet». Brønnøysundregistrene. Besøkt 13. januar 2024. 
  4. ^ a b «Opprop for inkluderende kvinnekamp». Dagbladet. 12. mars 2020. 
  5. ^ a b «Kvinneradioen markerer kvinnedagen». Lokalradio. Besøkt 13. januar 2024. «– På radiOrakel markerer vi 8. mars med å være med på alternativ 8. mars i regi av inkluderende feminisme» 
  6. ^ a b IFIs verdidokument
  7. ^ «2611 feminister mot transfobi». Blikk. 25. januar 2023. 
  8. ^ «AUF er en likestillings- og inkluderingsbevegelse!». Praksis. Besøkt 11. august 2024. «Under 8. mars i år, så vi hvor viktig det er med AUFs inkluderende feminisme, og stemme i likestillingsdebatten. I år, som i fjor ble det stor debatt om transpersoners deltakelse i likestillingen. Det siste året har flere stemmer hetset og trakassert transkvinner, og i tillegg ekskludere dem fra parolemøter. Det kan vi aldri akseptere. Derfor sier alle vi i AUF, slik som AUF i Oslo og Akershus sa det i toget, “transkamp er kvinnekamp”.» 
  9. ^ Prinsipprogram 2019–2023 (PDF). SV. s. 22. 
  10. ^ «Åpen og inkluderende feminisme». Norges Venstrekvinnelag. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 25. februar 2024. 
  11. ^ Sørlie, Anniken; Grønningsæter, Andrea Vige; Arnesen, Lars Andre Strøm (2023). «Den transinkluderende kvinneretten». I Ingunn Ikdahl, Kirsten Sandberg, Julie Stewart, Vibeke Blaker Strand, Tone Linn Wærstad (red.). Hellums metode: Festskrift til Anne Hellum. s. 309–320. Gyldendal Akademisk
  12. ^ «Ulike meninger er OK, å spre transhat er forbudt». Likestillings- og diskrimineringsombudet. Besøkt 1. august 2024. 
  13. ^ a b «NOU 2024: 3: Felles innsats mot ekstremisme». Regjeringen. 
  14. ^ «Nasjonal trusselvurdering». Politiets sikkerhetstjeneste. 2023. 
  15. ^ «Nasjonal trusselvurdering» (PDF). Politiets sikkerhetstjeneste. 2024. 
  16. ^ «Nordic Conference on Violent Extremism 2024». Senter for ekstremismeforskning. 28. mai 2024. 
  17. ^ «Korleis påverkar den globale anti-gender-rørsla forsking og aktivisme i Noreg?». Universitetet i Bergen. Besøkt 17. august 2024. 
  18. ^ «LGBTIQ+ communities and the anti-rights pushback: 5 things to know». UN Women. Besøkt 15. juni 2024. 
  19. ^ Engebretsen, Elisabeth Lund (2. mai 2024). «Slik skaper media mer trans- og homofobisk retorikk». M24. 
  20. ^ «Norway». I Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People covering the period of January to December 2023. ILGA Europe. 2024.
  21. ^ «Filter mener: Slå kringvern om transpersoner». Filter. 6. juni 2024. 
  22. ^ «Marianne Gulli er nyvalgt styreleder – FRI Oslo og Viken». Fri Oslo og Viken. Besøkt 27. juli 2024. 
  23. ^ «Inkluderende 8. mars på Eidsvolls plass». Sex og Politikk. Besøkt 14. februar 2024. 
  24. ^ «Kvinnedagens paradoks». Universitas. Besøkt 13. januar 2024. 
  25. ^ a b «En interseksjonell og inkluderende 8. mars». Skeiv Ungdom. 8. mars 2023. 
  26. ^ «Fri stiller seg bak Inkluderende feminisme». Besøkt 13. januar 2024. 
  27. ^ a b «I år arrangeres alternativt tog på kvinnedagen: – Ekstra harde fronter». Aftenposten. 5. mars 2022. 
  28. ^ «Inkluderende 8. mars 2024 på Eidsvolls plass». Fri Oslo og Viken. Besøkt 28. juli 2024. 
  29. ^ a b Solveig Hillestad. «Jeg føler meg ikke velkommen i kvinnebevegelsen». Universitas. Besøkt 31. juli 2024. 
  30. ^ «Viste støtte til omstridt forfatter – ble bortvist på kvinnedagen». Nettavisen. Besøkt 19. august 2024. ««Transkamp er kvinnekamp», «fremtiden er interseksjonell» og «Bergen for inkluderende feminisme». Vårt initiativ bygger på en interseksjonell forståelse av feminisme.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inkluderende_feminisme-initiativet&oldid=24626910»