Ingebrigt Gudbrandsen
| Ingebrigt Gudbrandsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1829 Ringebu | ||
| Død | 16. mars 1907 (77 år) Kolvereid | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer, sakristan | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Kolvereids ordfører | |||
| 1. januar 1890–31. desember 1893 | |||
| Forgjenger | Adolf Sverdrup | ||
| Etterfølger | Adolf Sverdrup | ||
Ingebrigt Gudbrandsen (født 19. november 1829 i Ringebu i Oppland, død 16. mars 1907 på Kolvereid i Nord-Trøndelag) var en norsk lærer, klokker og politiker (H). Han var Kolvereids ordfører fra 1890 til 1893.[1][2]
Han vokste opp i Gudbrandsdalen som sønn av Gudbrand Paulsen og Anne Iversdatter, men familien flyttet til Svinnstien på Foldereid i 1846. Det var også mange andre gudbrandsdøler som flyttet til Ytre Namdalen i 1840-årene.[3] De levde i trange kår, og både faren og den ene broren døde tidlig, så da gård og løsøre ble solgt, «var det så vidt dekning for gjeld».[4] Familien flyttet til husmannsplassen Bergsvik.[5] Året etter at de kom til Svinnstien, hogg Gudbrandsen seg i kneet under lauving og fikk varige men, så han kunne ikke bli bonde med den «krokfoten» han fikk. Gudbrandsen livnærte seg først som skredder, men etter juletider var det ofte mindre å gjøre, så han gikk til lærer og klokker Sivert Moe for å lære skriving og regning.[6]
Prost Johan Fredrik Lampe så for seg å opprette en ny skolekrets i Foldereid sogn og fikk øynene opp for Gudbrandsen, som av og til vikarierte for Moe. Blant bøndene i sognet hadde Gudbrandsen fått rykte på seg som et læreremne. Gudbrandsen fikk gå i skole hos prosten, men det var ikke penger til skolekretsen på Foldereid, så han ble omgangsskolelærer i Årsetfjorden og Gutvik. Høsten 1858 ble han lærer i Kolvereid hovedsogn med rodene Strømmen, Oppløyfjorden og Lund. Året etter giftet han seg og fikk barn, så han kunne ikke reise til lærerseminaret i Klæbu før 1867, da han hadde arbeidet og lånt penger i noen år. I 1868 fikk han sitt lærervitnemål med karakteren «meget dugelig».[6] Fra 1868 og til han tok avskjed som lærer i 1897, bodde Gudbrandsen med familie på klokkergården Tømmervik. Sønnen Olav Gudbrandsen ble lærer og klokker etter ham.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenning, Halvdan m.fl. (red.) (1937). Kommunejubileet 1837–1937. Kolvereid kommune. Fabritius & Sønner. s. 55.
- ^ Hansen, Runbjørg Bremset (2000). «Ordførere». Nærøyfolket. Bind 1: 1800–1920. Nærøy kommune. s. 348. ISBN 82-995754-1-9.
- ^ Hansen, Runbjørg Bremset (2000). «Noen kommer, andre drar». Nærøyfolket. Bind 1: 1800–1920. Nærøy kommune. s. 48. ISBN 82-995754-1-9.
- ^ Leirvik, Kåre og Leirvik, Sveinung (1980). Nærøy bygdebok. Bind 1: Gårder og slekter i Foldereid 1600–1964. Nærøy kommune. s. 633–634.
- ^ Leirvik, Kåre og Leirvik, Sveinung (1980). Nærøy bygdebok. Bind 1: Gårder og slekter i Foldereid 1600–1964. Nærøy kommune. s. 619.
- ^ a b Hansen, Runbjørg Bremset (2000). «Lærer og klokker Ingebrigt Gudbrandsen». Nærøyfolket. Bind 1: 1800–1920. Nærøy kommune. s. 281–284. ISBN 82-995754-1-9.
- ^ Leirvik, Sveinung (1984). Nærøy bygdebok. Bind 3: Gårder og slekter i Kolvereid, 1600–1964. Nærøy kommune. s. 147.