Hopp til innhold

Ingeborg Holm

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Ingeborg Holm» har flere betydninger.
Ingeborg Holm
Ingeborg Holm som ung.
FødtIngeborg Magdalena Nilsdatter Holm
2. mars 1894[1][2]Rediger på Wikidata
Holm (Bindal)[3][2]
Død19. juni 1984[1][2]Rediger på Wikidata (90 år)
Trondheim
BeskjeftigelseHushjelp, fabrikkarbeider, renholder Rediger på Wikidata
PartiNorges Kommunistiske Parti (1923–1984)[4]
NasjonalitetNorge
GravlagtSolstad kirke[5]

Ingeborg Magdalena Nilsdatter Holm (1894–1984) var en norsk fagforeningsleder, motstandskvinne og politisk fange under andre verdenskrig.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Holm vokste opp i Bindal som datter av fisker- og småbrukerparet Nils Tanke Johansen og Karen Anna Martinusdatter Holm,[6] hvor hun var tredje yngst i en søskenflokk på ni.[7] Hun begynte å jobbe i en alder av 14 år,[8] og kom til Trondheim som 19-åring for å jobbe som tjenestepike.[9] Fra 1916 var hun ansatt på fabrikken til Trondhjems Preservering.[10] Hun ble fagorganisert i Hermetikkarbeidernes forening, en avdeling av Norsk Arbeidsmandsforbund, i 1921. Da Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) ble dannet i 1923, ble Hermetikkarbeiderforeningen en del av NNN. Samme år meldte Holm seg inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP), hvor hun var medlem så lenge hun levde. I Hermetikkarbeiderforeningen var Holm først kasserer. Hun var ikke redd for å ta ordet, hun hadde stor arbeidskapasitet og et stort nettverk og var klubbleder fra 1930 til 1936.[11][12][13]

I 1935 begynte hun som renholder ved jernbanen på kveld og natt, i tillegg til fabrikkjobben og vervet som klubbleder. Fire år senere ble jobben ved jernbanen hennes faste jobb.[13]

«Hun framsto som en myndig og reflektert kvinne, slagferdig og skarp i replikken. Samtidig en omsorgsfull person med masse humor. Ingeborg var et kjempende menneske. Hun gikk ikke stille gjennom livet og var heller ikke drevet av bitterhet etter alt hun opplevde. Hun hadde et håp om et samfunn fritt for undertrykking.»[6]

Det bi ailler fred på jorda så læng nån e oinnertrøkt og fattig.

Ingeborg Holm[14]

Holm var med i Arbeidernes kvinnekor fra starten og var leder for koret en periode. Hun beskrives ellers som en god historieforteller – og bidro ofte med taler til korets fester.[9] Hun var også aktiv i Norsk Kvinneforbund, innen avholdsbevegelsen[8] og i Krigsinvalideforbundet.[15]

Da LOs historie i flere bind ble skrevet, ble ikke Ingeborg Holm nevnt med et ord, til tross for at hun hadde vært hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder. Hun var blant annet delegat på tre landsmøter i NNN – i 1930, 1932 og 1935.[16]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Ingeborg Holm utkledd som en slags soldat på en hyttetur i 1933.

Holm var aktiv i det illegale motstandsarbeidet gjennom NKP siden 1940,[11] og var trolig tilknyttet Wærdahl-gruppen,[15] men dokumentasjon på dette er mangelfullt.[13] Hun hadde ikke en fremtredende rolle, men hun stilte opp for eksempel når flyktninger skulle skjules.[17] Hun lyttet også til radiosendinger fra London og viderebrakte meldinger til sine kolleger ved NSB.[18]

På en hyttetur i 1933 hadde Holm kledd seg ut som en slags soldat. Hun ble fotografert i «full mundur» med en antikvarisk rifle.[9] Dette bildet ble i 1945 brukt som «bevis» for at kommunistene drev våpentrening allerede i 1930-årene. Flere aviser slo opp bildet. Aftenposten skrev at «en kvinnelig jernbanefunksjonær tilstår samarbeid med sovjet-russiske utsendinger for å ødelegge jernbanen». Adresseavisen skrev at «Bolsjevikherredømmet i Norge har lenge vært forberedt». På et møte i Trondheim tordnet NS-leder Henrik Rogstad mot «den livsfarlige kommunisten Ingeborg Holm.»[9][19][20]

Arrestasjon og tortur

[rediger | rediger kilde]

I februar 1945 ble hun arrestert av Gestapo, etter å ha ble angitt av en kvinnelig NS-nabo,[9] som anga henne for tidligere å ha abonnert på kommunistavisa Ny Tid.[18] Goggi Sæter, som har skrevet biografien om Ingeborg Holm: Torturert og tatt som gissel. Gåten Ingeborg Holm, mener historien om naboen er en myte, men den er omtalt i flere kilder, blant annet i boken Krigsforbryteren : oppgjøret med Gerhard Flesch.[21] I fangeprotokollen (gjengitt på fanger.no) står det at arrestasjonsgrunnen var «kommunistisk aktivitet».[6]

Etter arrestasjonen ble hun ført til Trondheim kretsfengsel avdeling B (kvinnefengselet).[15] Etter en måned i kvinnefengselet ble hun overført til Misjonshotellet. Ifølge nettstedet fanger.no var dette de to eneste stedene hun satt fengslet.[a][22] I Misjonshotellet ble hun plassert i en mørk celle i kjelleren. Når hun ble tatt opp derfra, var det for å bli avhørt og grovt torturert, etter ordre fra SS-offiser Gerhard Flesch.[6] Hensikten var å få henne til å avsløre sabotasjeaksjoner mot jernbanen og røpe navnet på andre kommunister, men hun røpet ingen navn, til tross for brutal mishandling.[23]

Hun har selv beskrevet hvordan hun ble mishandlet. Torturistene surret anklene og håndleddene hennes med ståltråd og stakk en jernstang mellom albueleddene og knehasene. Så hengte de henne opp med hodet ned, og med støvelspark og slag med lærreimer med knuter på over rygg, hode og bein surret de henne rundt og rundt. «Stalins gynge» kalte de torturredskapet.[22]

Asylbakken 1, Trondheim, der Ingeborg Holm bodde under krigen.

Krigen gikk raskt mot slutten. Tyskerne innså at de hadde tapt. Flesch ønsket ikke å vise hvor grovt Holm og Magnus Caspersen, en annen fange som hadde vært utsatt for «skjerpet forhør», var blitt mishandlet. 7. mai ba han derfor Josef Schlossmacher få de russiske agentene sine til å få de to fangene til å «forsvinne». Schlossmacher tolket dette som at de skulle myrdes. Han nektet – og la til at ingen av russerne var villige til å gjøre en slik jobb. Flesch hadde da en annen plan. Henry Rinnan fikk beskjed om å ta med de to fangene som gisler under flukten han og hans medløpere hadde planlagt over Verdalsfjellene til Sverige. Flesch gjorde det klart at gislene ikke skulle slippe levende fra turen. De skulle skytes underveis. 7. mai ble Caspersen og Holm hentet fra cellene i Misjonshotellet. og tatt med i biler nordover.[24] Flukten innover i Verdalsfjellene ble dramatisk. Bakken var dekket av sørpete snø. Fangene hadde dårlig fottøy og yttertøy. Holm forfrøs føttene. Om natten måtte de ligge ute, mens Rinnan og banden lå i telt. Caspersen klarte å rømme og gi beskjed til folk i dalen. Etter åtte dager ble banden arrestert og gislene satt fri.[25]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]
Blått skilt over døra på Asylbakken 1.

Da Ingeborg Holm kom hjem til Trondheim, var hele leiligheten hennes endevendt. Alle verdisaker var borte.[22]

Hun fikk tre ukers sykmelding fra jobben. Etter de ukene var hun tilbake som renholder på jernbanen,[22] og i 1956 ble hun forkone.[b] Hun var fortsatt aktiv i fagforeningen og formann fra 1952 til 1954, videre var hun vara til bystyret, medlem av arbeidstilsynet og sosialtrygdnemnda i tre perioder.[27]

Holm vitnet mot flere krigsforbrytere etter krigen. Til tross for mishandlingen hun ble utsatt for i fangenskap måtte hun kjempe for å få krigsinvalidepensjon i tre tiår, før hun ble innvilget delvis pensjon i en alder av 80 år.[28][22]

Mange møtte opp i bisettelsen til Holm, og i tillegg til kranser fra familien ble det lagt ned kranser fra blant andre Arbeidernes kvinnekor, Krigsinvalideforbundet, NKP og Norsk Kvinneforbund. Hun er gravlagt på Holm i Bindal, hvor hun vokste opp.[29] På veterandagen og frigjøringsdagen 8. mai i 2020 ble hun som motstandskvinne hedret sammen med krigsseileren Roald Lian og lensmannen Arnold Fossem ved deres respektive gravminner på Solstad kirkegård og Vassås kirkegård med tale og kransenedleggelse.[30]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Ingeborg Holm portrettert på Wall of Feminism.
Kunstner: Trond G. Rømo
  • 1963: Medalje for 40 år som medlem av NKP[10]
  • 2014: Historiske Trondheim: «Ingeborg Holm»[31]
  • 2020: Første biografi om Holm: Torturert og tatt som gissel – gåten Ingeborg Holm. (Goggi Sæter, 2020)
  • 2021: Innlemmet i Wall of Feminism[32][9]
  • 2024: Minneplakett på Holm ferjeleie[33][34][35]
  • 2025: Blått skilt avduket på huset hvor hun bodde i Asylbakken[36][37]

Det planlegges en dokumentarfilm om Holms liv.[28]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ I et intervju i Adresseavisen i 1980 har journalisten skrevet at Holm satt en måned i Vollan kvinnefengsel. Dette er nok en misforståelse. Vollan har aldri vært kvinnefengsel, og Holm sier selv senere i intervjuet at hun satt en måned i kvinnefengselet (Trondheim kretsfengsel avd. B) før hun ble hentet til Misjonshotellet.
  2. ^ Forkone var tittelen til en arbeidsleder blant rengjøringskvinnene på jernbanen.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Digitalarkivet, Dødsårsakregisteret, «Ingeborg Magdalene Holm - Døde 1951-2017 - Digitalarkivet», verkets språk norsk, besøkt 4. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Ingeborg Magdalene Nilsdatter Holm», verkets språk norsk, utgitt 4. februar 2024, besøkt 4. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ingeborg Holm | Fagforeningsleder og motstandskvinne», besøkt 4. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Adresseavisen, Geir Svardal, «(+) – Det er helt ubegripelig at hun ble usynliggjort i så mange tiår», verkets språk bokmål, utgitt 3. mai 2025, besøkt 4. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Ingeborg Magdalene Holm», publisert i Slekt og Datas Gravminnebase, verkets språk norsk, besøkt 7. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d «Ingeborg Magdalene Nilsdatter Holm - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 6. mai 2025. 
  7. ^ Bindal bygdebok 1. Gård og slekt. Terråk: Bindal kommune. 1999. s. 308. ISBN 8291134278 – via Nasjonalbiblioteket. 
  8. ^ a b «Ingeborg Holm til minne». Friheten. Oslo. 26. juni 1984. s. 10 – via Nasjonalbiblioteket. 
  9. ^ a b c d e f Rafto, Heidi Rohde (21. april 2023). «Spesialglimt: Gåten Ingeborg Holm». www.pahoyden.no. Besøkt 4. mai 2025. 
  10. ^ a b Rafto, Heidi Rohde (2. mars 2023). «Ingeborg Holm». Skeivt arkiv. Besøkt 4. mai 2025. 
  11. ^ a b Østlie, Jan-Erik (12. oktober 2020). «Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt». FriFagbevegelse.no. Besøkt 4. mai 2025. 
  12. ^ Østlie, Jan-Erik (11. september 2020). «Ingeborg Holm ble torturert og tatt som gissel, men hun ga seg ikke». FriFagbevegelse.no. 
  13. ^ a b c Bjørlo, Terje (12. november 2020). «Gåten Ingeborg Holm, fortsatt uløst». Friheten. Oslo. s. 24 – via Nasjonalbiblioteket. 
  14. ^ Volden, Marte (27. desember 2020). «(+) Gåten Ingeborg Holm: «Det bi ailler fred på jorda så læng nån e oinnertrøkt og fattig»». Namdalsavisa (på norsk). Besøkt 4. mai 2025. 
  15. ^ a b c Mauno, Hanne (12. september 2020). «Torturert av Gestapo tatt som gissel av Rinnan». Dagsavisen. s. 40–41. Besøkt 5. mai 2025 – via Nasjonalbiblioteket. 
  16. ^ Østlie, Jan-Erik (12. oktober 2020). «Ingeborg var hermetikkarbeidernes sterke fagforeningsleder og motstandsforkjemper under krigen. Likevel ble hun glemt». FriFagbevegelse. Besøkt 7. mai 2025. 
  17. ^ Busch (2022), s. 209
  18. ^ a b Shetelig, Tekst: Tore; Shetelig, Tekst: Tore (21. januar 2021). «(+) Ingeborgs tullebilde fikk forferdelige følger». www.klikk.no. Besøkt 4. mai 2025. 
  19. ^ «Fylkesordfører Rogstad holder nytt oppgjør med «Heimefronten»». Hedemarkingen. Hamar. 23. mars 1945. s. 1 – via Nasjonalbiblioteket. 
  20. ^ «Gauldalspresten som sabotør og terrorist». Hedemarkingen. Hamar. 24. mars 1945. s. 1 – via Nasjonalbiblioteket. 
  21. ^ Busch (2022), s. 209–210
  22. ^ a b c d e Melien, Hans (8. mai 1980). «Fredsdagen lå hun bundet i Verdalsfjella». Adresseavisen: 20. 
  23. ^ Busch (2022), s. 210
  24. ^ Busch (2022), s. 211
  25. ^ Døskeland, Tora Sanden (27. november 2020). «Mysteriet Ingeborg». Klassekampen: 24–25. 
  26. ^ Kvinneyrkers lønnsplassering innenfor offentlig virksomhet. NOU 1974:47. Oslo: Universitetsforl. 1974. s. 42. ISBN 8200701700. Besøkt 7. mai 2025 – via Nasjonalbiblioteket. 
  27. ^ De Norske jernbaner og deres personale. Oslo: Norsk arkivforsking. 1959. s. 329. 
  28. ^ a b Svardal, Geir (3. mai 2025). «– Det er helt ubegripelig at hun ble usynliggjort i så mange tiår». adressa.no. Besøkt 5. mai 2025. 
  29. ^ «Ingeborg Holm». Skeivt arkiv. 2. mars 2023. Besøkt 7. mai 2025. 
  30. ^ Hild Dagslott (14. mai 2020). «Krigsheltene ble høytidelig hedret». Ytringen Avis. Norge;Trøndelag;Nærøy. s. 20 – via Nasjonalbiblioteket. «Lensmann Fossen: (Berit) Eide holdt en tale til Ingeborg Holm ved hennes grav på Solstad kirkegård, der hun fortalte om de umenneskelige prøvelsene hun måtte gjennomgå. Hun avsluttet talen med en stor takk. – Takk for det du gjorde i krigsårene, og takk for at du ikke sladret på noen når det var som verst, sa Eide.» 
  31. ^ Historiske Trondheim: Ingeborg Holm (video). NRK. 9. september 2014. 
  32. ^ «Feministhuset». www.feministhuset.no. Besøkt 4. mai 2025. 
  33. ^ «Vil hedre minnet om Ingeborg Holm». Ytringen Avis. Nærøy. 25. november 2021. s. 25 – via Nasjonalbiblioteket. 
  34. ^ Dagslott, Hild (5. juni 2024). «(+) Minneplakett avduket: Ingeborg Holm fikk sin fortjente heder». Ytringen Avis (på norsk). Besøkt 4. mai 2025. 
  35. ^ «Innsamling til Ingeborg Holms minnested : Pengene som samles inn skal gå til en minneplakett ved Holm fergeleie.». Spleis (digitale innsamlingsaksjoner). Besøkt 10. mai 2025. «15 000 kroner innsamlet; 21 % av 70 000 kr. 43 givere, Avsluttet 06.07.2022» 
  36. ^ «Ingeborg Holm: Klassekamp og motstandskamp». Trondhjems historiske forening (på norsk). Besøkt 4. mai 2025. 
  37. ^ «8. mai 2025». Visit Norway. Besøkt 5. mai 2025. 


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ingeborg_Holm&oldid=25148076»