Individuelle klagesalmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Der betende Knabe. Altes Museum Berlin.

Individuelle klagesalmer er en sjangerbetegnelse benyttet til å kategorisere salmetekster fra Salmenes bok i Det gamle testamente og tilsvarende tekster som uttrykker en klage og en bønn fra en enkeltperson til en gud. Denne type salmer er de det finnes flest av i Det gamle testamente. Ifølge Hermann Gunkels bok «Einleitung in die Psalmen» kan følgende 54 salmer regnes til denne kategorien:[1] Salme 3; 4; 5; 6; 7; 11; 12; 13; 17; 22; 26; 27; 28; 31; 35; 36; 38; 39; 40; 41; 42/43; 51; 52; 54; 55; 56; 57; 58; 59; 61; 62; 63; 64; 69; 70; 71; 73; 75; 77; 84; 86; 88; 94; 102; 109; 120; 121; 130; 139; 140; 141; 142; 143. Denne typen bønner finnes også i andre gammeltestamentlige tekster, og andre nærorientalske tekstfunn.[2]

Formelementer i en individuell klage[rediger | rediger kilde]

Den individuelle klagen består av bestemte sjangerelementer. De typiske komponentene i en individuell klage er [1] Tilrop, [2] Selvbeskrivelse (Elendighetsskildring), [3] Bønn, [4] Tillitsutsagn, [5] Argumenter for Guds inngripen (Beveggrunner), [6] Løfter og [7] Takk og Lovsang[3] Hvert av disse momentene har sin retoriske funksjon i bønnen.

Salme 13, eksempeltekst Formelement
(1 Til korlederen. En Davids-salme.) (Overskrift)
Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? Tilrop, Klage (Gudsklage)
3 Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg i hjertet? Klage (Selvklage)
Hvor lenge skal fienden ha overmakten? Klage (Fiendeklage)
4 Se hit og svar meg, Herre, min Gud! La øynene mine få glansen tilbake, Bønn
så jeg ikke sovner inn i døden. Beveggrunn (Medlidenhet)
5 Da skal ikke min fiende si: «Jeg har vunnet», mine uvenner skal ikke juble når jeg holder på å falle. Beveggrunn (Fiendens arroganse og skadefryd)
6 Men jeg har satt min lit til (בטחתי) din trofasthet, Tillitsutsagn
måtte mitt hjerte juble over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg. Løfte, Takk og lovsang

Salmer blir kategorisert som individuelle klager fordi de hovedsakelig består av disse elementene. Det har forøvrig vært en diskusjon hvorfor det finnes et vendepunkt i alle individuelle klagesalmer i Salmenes bok (utenom Salme 88), hvor bønnen går over i takk og lovsang. Det finnes tre ulike måter å forstå disse takk- og lovsangsmomentene i salmene, og disse representerer måter å oversette verbet i Salme 13:6 «jeg har satt min lit til» (בטחתי). Det kan enten tolkes som et ordinært perfektum (som oversettelsen), eller det kan tolkes som et perfectum confidentia (også kalt perfectum propheticum): «Men jeg stolte på din trofasthet» underforstått at den som ber skal tenke seg at hjelpen allerede har inntruffet ved at bønnen er fremført. Den tredje måten å oversette dette på er som et Perfectum coincidentiae: «Jeg stolte på din trofasthet», i betydningen fortid, hvor man uttrykker at bønnhørelsen allerede har funnet sted. I så fall vil vers 6 være et tillegg som er satt inn etter at bønnen har blitt oppfylt.[4] Hver av disse måtene å forklare stemningsomslagene i de individuelle klagesalmene har hatt sine tilhengere. Men den forklaringen som har vært mest populær, og som bl. a. Hermann Gunkel stod for var den andre av disse løsningene: perfectum confidentiae eller profeticum hvor bønnhørelsen ble forutsatt som en del av bønnehandlingen.[5]

Hvem har benyttet disse bønnene?[rediger | rediger kilde]

Det er et vesentlig problem ved disse tekstene at alle, med unntak av Salme 13 inneholder sjangerforstyrrende momenter.[6] Det finnes uttrykk i disse tekstene som bryter med bønnesjangeren, og som omhandler andre ting.[7] Disse momentene regnes å være innskudd i eldre tekster. De opprinnelige tekstene var følgelig bønner som man bad i nødsituasjoner, men tekstene synes videre å ha blitt benyttet som lesetekster for å huske gudens under.

Det finnes ingen fortellende tekster i Det gamle testamente hvor det står at den nødlidende leste en bønn, eller at en profet eller prest leste en bønn for vedkommende. Det typiske er at den som er i nød enten selv sier en improvisert bønn,[8] eller at en profet fremførte en improvisert bønn på den nødlidendes vegne.[9] I mange av de babylonske bønnene følger det omfattende instruksjoner med hva slags rituelle handlinger som skal utføres sammen med bønnen. I de fleste av disse instruksjonene er det benyttet tiltaleform «Du skal...» underforstått at den som skal be bønnen er av det lavere presteskapet, og at teksten er til opplæringsformål.[10] Det er rimelig å tenke at det også er slik flere av grunnsjiktene i de individuelle klagene i Det gamle testamentet opprinnelig er blitt til. Et annet fenomen man kjenner fra babylonia er at kongelige bønner blir skrevet ned i nødssituasjoner.[11] Det er også mulig at noen av bønnene kan ha blitt til på en slik måte. Vi har en bønn i 2 Kongebok 20:2 hvor en konge (Hiskia) ber en bønn når han er syk, men denne er kort og improvisert. Så det er altså mulig at bønner kan ha blitt nedskrevet til bruk i en bestemt situasjon, men man har ikke gammeltestamentlige eksempler til støtte for dette.

Hvor ble disse bønnene benyttet?[rediger | rediger kilde]

Selve salmetekstene synes altså å ha vært benyttet i opplærings- og gudstjenestesammenhenger, men sjangeren individuell klage har sin opprinnelse og plass i livet i virkelige bønner (1 Samuelsbok 1:11). Det forekommer i enkelte fortellinger at slike bønner blir uttalt ved et helligsted. Men dette kunne ikke være tilfelle om personer var synlig syke, for da ble man utestengt fra helligstedene.[12] Selv ikke kongen fikk tilgang til tempelet når han var syk (2 Kongebok 20:2). Det synes mer typisk at disse bønnene ble bedd i hjemmet, enten av en selv (Jesaja 44:17), eller av en profet (2 Kongebok 20:2).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gunkel, Hermann, og Joachim Begrich. Einleitung in die Psalmen. Die Gattungen der religiösen Lyrik Israels. 4. A. Vandenhoeck & Ruprecht, 1985. s. 172-173.
  2. ^ 73 av de best bevarte bønnene fra den såkalte shu-illa håndreisingsserien er samlet i Die akkadische Gebetsserie Handerhebung / von neuem ges. und hg. von Erich Ebeling. Vol. 20. Veröffentlichung / Deutsche Akademie der Wissenschaften zu Berlin, Institut für Orientforschung. Berlin, 1953. For egyptiske bønner se Assmann, Jan. Ägyptische Hymnen und Gebete. 2., verb. u. erw. Aufl. Academic Press Fribourg, 1999. Sjangeren kan også finnes i senere tekster.
  3. ^ Klaus Seybold, Die Psalmen: Eine Einführung (Stuttgart: Kohlhammer, 1986) s. 99 jf. også norsk innføringslitteratur: Magnar Kartveit, «Salmane» i Det Gamle Testamente. Analyse Av Tekstar I Utval, red. Magnar Kartveit (Oslo: Samlaget, 2000) s. 330; Varhaug, Jørn. «Den formkritiske bibelforskning hundre år etter.» Tidsskrift for Teologi og Kirke 03-04 (2008) note 28.
  4. ^ For denne tredelingen: Varhaug, Jørn. «Den formkritiske bibelforskning hundre år etter.» Tidsskrift for Teologi og Kirke 03-04 (2008) s. 220; Janowski, Bernd. Konfliktgespräche mit Gott: eine Anthropologie der Psalmen. Neukirchen-Vluyn: Neukirchener Verlag, 2006 s. 86.
  5. ^ Gunkel, Hermann. Die Psalmen. Übersetzt und erklärt. Edited by W. Nowack. Vol. II. Abteilung 2. Band, Göttinger Handkommentar zum Alten Testament. Göttingen: Vanderhoeck & Ruprecht, 1926. Reprint, 4. Auflage s. 46.
  6. ^ Gunkel, Hermann, and Joachim Begrich. Einleitung in die Psalmen. Die Gattungen der religiösen Lyrik Israels. 4. A. Vandenhoeck & Ruprecht, 1985 s. 46.
  7. ^ Et særlig godt, og ofte referert, eksempel på dette kan man finne i Salme 22 vers 28-32 som skiller seg sterkt ut fra den foregående teksten. Becker, Joachim. Israel deutet seine Psalmen. Verl. Kathol. Bibelwerk, 1966 s. 49-50.
  8. ^ f. eks. Hannas bønn i 1 Samuelsbok 1:11 Arkivert 16. mars 2009 hos Wayback Machine.
  9. ^ f. eks. Elijahs bønn for enken i Sarepta 1 Kongebok 17:20-21 Arkivert 18. februar 2007 hos Wayback Machine..
  10. ^ En liste over slike tekster finnes i Gerstenberger, Erhard S. Der bittende Mensch: Bittritual und Klagelied des Einzelnen im Alten Testament. Neukirchen-Vluyn: Neukirchener, 1980 s. 68 note 17.
  11. ^ Olmstead, A. T. History of Assyria. Chicago: The university of Chicago Press, 1923.
  12. ^ Seybold, Klaus. Das Gebet des Kranken im Alten Testament: Untersuchungen zur Bestimmung und Zuordnung der Krankheits- und Heilungspsalmen. Stuttgart: Kohlhammer, 1973 s. 54-55.