Ildteger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ildteger
Ildtegen Pyrrhocoris apterus
Ildtegen Pyrrhocoris apterus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pyrrhocoridae
Norsk(e) navn: ildteger
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Nebbmunner
Underorden: Teger
Antall arter: ingen arter i Norge
400 i verden
Habitat: på land
Utbredelse: hele verden, men særlig i varme områder.
Delgrupper:

Ildteger eller brannteger (Pyrrhocoridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner.

De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft.

Det er i Norge ikke funnet arter av ildteger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (5 – 25 mm), ovale, litt flate teger. Kroppen er litt avlang, fargene er vanligvis skarpe i rødt, orange eller hvitt, og svart. Herav kommer navnet ildteger eller brannteger som de også kalles. Antennene består av fire ledd og er middels lange og kraftige. Denne familien mangler punktøyne (ocelli). Mange av artene har forkortede vinger og kan ikke fly. Vingene har to ufullstendige celler på den indre delen av membranen. Bukplatene på bakkroppen er sammenvokste til en felles "skål".

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ildteger lever på jordoverflaten, på planter og trær, de fleste artene på eller nær bakken. De er vanligvis plantesugere, ofte på blomster og frø. De synes å foretrekke planter i familien Malvaceae. Noen arter tar også gjerne animalsk føde og enkelte er gjerne hovedsakelig rovdyr. De sterke fargene signaliserer at ildtegene er uspiselige, men mange arter blir likevel gjerne spist av fugler og amfibier. Ellers blir denne familien ofte parasitert av snyltefluer (Tachinidae).

De fleste artene finnes i varmere strøk.

Parringen hos disse artene varer gjerne i flere dager. De to kjønnene henger da sammen med hodet pekende hver sin vei, men de kan bevege seg rundt med overraskende letthet. Det er også vanlig at hannen vokter på hunnen under eggleggingen, som kan pågå i 2 – 6 dager. Ildtegene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere, vanligvis fem, nymfestadier.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Noen arter er skadedyr på avlinger. Arter i slekten Dysdercus som lever på bomullsplanten, kan gi en misfarge på bomull, fordi de fargerike dyrene blir med i innhøstningen og knuses. Fargen er vanskelig å fjerne. De kan også ødelegge bomullen ved at hullene de stikker i frøkapslene, bryter opp bomullsfibrene.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Det er kjent fem arter fra Europa, men ingen av dem finnes i Norge.

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Schaefer, C.W. og Ahmad, I. (2000) Cotton Stainers and their Relatives (Pyrrhocoroidea: Pyrrhocoridae and Largidae). Kap. 8 i: Schaefer, C.W. og Panizzi. A.R. (red.): Heteroptera of Economic Importance. [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]