Hopp til innhold

Ildteger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ildteger
Nomenklatur
Pyrrhocoridae
Dohrn, 1859
Populærnavn
ildteger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenNebbmunner
UnderordenTeger
Økologi
Antall arter: 400+
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i
  • se teksten!

Ildteger eller brannteger (Pyrrhocoridae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Artene har til felles at munndelene er sugende, så de suger altså opp næringen. De lever av plantesaft.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) bekrefter nå at insekter i denne familien nå har etablert seg i Norge.[1]

Middelsstore til store (5 – 25 mm), ovale, litt flate teger. Kroppen er litt avlang, fargene er vanligvis skarpe i rødt, orange eller hvitt, og svart. Herav kommer navnet ildteger eller brannteger som de også kalles. Antennene består av fire ledd og er middels lange og kraftige. Denne familien mangler punktøyne (ocelli). Mange av artene har forkortede vinger og kan ikke fly. Vingene har to ufullstendige celler på den indre delen av membranen. Bukplatene på bakkroppen er sammenvokste til en felles "skål".

Ildteger lever på jordoverflaten, på planter og trær, de fleste artene på eller nær bakken. De er vanligvis plantesugere, ofte på blomster og frø. De synes å foretrekke planter i familien Malvaceae. Noen arter tar også gjerne animalsk føde og enkelte er gjerne hovedsakelig rovdyr. De sterke fargene signaliserer at ildtegene er uspiselige, men mange arter blir likevel gjerne spist av fugler og amfibier. Ellers blir denne familien ofte parasitert av snyltefluer (Tachinidae).

De fleste artene finnes i varmere strøk.

Paringen hos disse artene varer gjerne i flere dager. De to kjønnene henger da sammen med hodet pekende hver sin vei, men de kan bevege seg rundt med overraskende letthet. Det er også vanlig at hannen vokter på hunnen under eggleggingen, som kan pågå i 2–6 dager. Ildtegene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere, vanligvis fem, nymfestadier.

Noen arter er skadedyr på avlinger. Arter i slekten Dysdercus som lever på bomullsplanten, kan gi en misfarge på bomull, fordi de fargerike dyrene blir med i innhøstningen og knuses. Fargen er vanskelig å fjerne. De kan også ødelegge bomullen ved at hullene de stikker i frøkapslene, bryter opp bomullsfibrene.

Systematisk inndeling / europeiske arter

[rediger | rediger kilde]

Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Det er kjent fem arter fra Europa, men ingen av dem finnes i Norge.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Eli Bondlid (2020) Nå er disse insektene på full fart inn i Norge. Bygdeposten, 19. juli 2020.
  • Schaefer, C.W. og Ahmad, I. (2000) Cotton Stainers and their Relatives (Pyrrhocoroidea: Pyrrhocoridae and Largidae). Kap. 8 i: Schaefer, C.W. og Panizzi. A.R. (red.): Heteroptera of Economic Importance. [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]