Dyphavsgrop

Dyphavsgroper er lange, stor og smale fordypninger eller senkninger i havbunnen av dyphavet.^[1] De utgjør den dypeste delen av havene. Dyphavsgroper dannes der to tektoniske plater presser mot hverandre, og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen.^[2]

Det er omtrent 50 000 km med sammenløpende platemarginer^[3] over hele verden. Disse er for det meste lokalisert rundt Stillehavet, men finnes også i det østlige Indiahavet, med noen få kortere sammenløpende segmenter i andre deler av Indiahavet, i Atlanterhavet og i Middelhavet.^[4] Globalt er det over 50 store dyphavsgroper som dekker et område på 1,9 millioner km2 eller omtrent 0,5 % av havene.^[5]

Referanser

^ «dyphavsgrop», NAOB
^ «Dykket nesten 11 kilometer ned i dypet», Dykking.no
^ «plate margin», Oxford Reference
^ Stern, R.J. (2002): «Subduction Zones», Reviews of Geophysics. 40 (4): 1012–1049. Bibcode:2002RvGeo..40.1012S. doi:10.1029/2001RG000108. S2CID 247695067
^ Harris, P.T.; MacMillan-Lawler, M.; Rupp, J.; Baker, E.K. (2014): «Geomorphology of the oceans», Marine Geology. 352: 4–24. Bibcode:2014MGeol.352....4H. doi:10.1016/j.margeo.2014.01.011.

Eksterne lenker

«HADEX: Research project to explore ocean trenches», Woods Hole Oceanographic Institution.
«Ocean Trenches», Woods Hole Oceanographic Institution.

[1] «dyphavsgrop», NAOB

[2] «Dykket nesten 11 kilometer ned i dypet», Dykking.no

[3] «plate margin», Oxford Reference

[Stern-4] Stern, R.J. (2002): «Subduction Zones», Reviews of Geophysics. 40 (4): 1012–1049. Bibcode:2002RvGeo..40.1012S. doi:10.1029/2001RG000108. S2CID 247695067

[5] Harris, P.T.; MacMillan-Lawler, M.; Rupp, J.; Baker, E.K. (2014): «Geomorphology of the oceans», Marine Geology. 352: 4–24. Bibcode:2014MGeol.352....4H. doi:10.1016/j.margeo.2014.01.011.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]