Ikigai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ikigai (生き甲斐, ordrett «en grunn til å være») er et japansk konsept som refererer til noe som gir en person en form for mening, en grunn til å leve.

Betydning og etymologi[rediger | rediger kilde]

Den engelske ordboka Oxford definerer ikigai som en «motiverende kraft; noe eller noen som gir en person en form for mening eller en grunn til å leve». Mer generelt refererer den til noe som bringer nytelse eller oppfyllelse.

Begrepet sammensetter to japanske ord: iki (生き, betydende 'liv; i live') og kai (甲斐, betydende en effekt, et resultat, en frukt, en verdi, en bruk, en nytte: (ingen eller lite) nytte) i sekvens uttalt som gai), å ankomme en grunn for å leve [være i live]; en mening for å leve; hva [noe som] gjør livet verdt å leve.

Overblikk[rediger | rediger kilde]

Ikigai kan beskrive det å ha en form for mening i livet, så vel som å være motivert.[1][2] as well as being motivated.[3] Ifølge en studie gjort av Michiko Kumano, så er det å føle ikigai beskrevet på japansk som følelsen av mestring eller utmerkelse som følger når en person følger sine lidenskaper. Aktiviteter som genererer følelsen av ikigai er ikke påtvunget på et individ, men de er sett som å være spontane og tatt på seg frivillig. De er dermed personlige og er avhengig av en persons indre.[4]

Ifølge psykologen Katsuya Inoue er ikigai et konsept som består av to aspekter: «Kilder eller objekter som bringer verdi eller mening i livet» og «en følelse at ens liv har verdi eller mening på grunn av eksistens av dets kilde eller objekt». Inoue deler ikigai inn i tre retninger, sosial ikigai, asosial ikigai og antisosial ikigai - fra et sosialt perspektiv. Den sosiale ikigai refererer til ikigai som er akseptert av samfunnet gjennom frivillighets aktiviteter og sirkel aktiviteter. En asosial ikigai er en ikigai som ikke direkte er relatert til samfunnet, slik som tro eller selvdisiplin. Antisosial ikigai refererer til ikigai, som er den grunnleggende motivasjonen til å leve med mørke emosjoner, slik som lysten til å hate noen eller noe eller å fortsette å ha lysten på hevn.[5]

National Geographic foreslo ikigai kan være en av grunnene til innbyggernes lange liv på Okinawa.[6] Ifølge Buettner, har Okinawaerne mindre lyst til å pensjonere seg, da folk fortsetter i deres favorittjobb så lenge de holder seg friske. Moai, en sammensveiset vennegjeng, er også ansett som en viktig grunn til at beboerne på Okinawa lever så lenge.[7]

Tidlig popularisering[rediger | rediger kilde]

Selv om konseptet ikigai lenge har eksistert i japansk kultur, ble det først popularisert av den japanske psykiateren og akademikeren Mieko Kamiya i hennes bok fra 1966 «Om meningen med livet» (生きがいについて, ikigai ni tsuite).[8] Boka har ennå ikke blitt oversatt til engelsk eller norsk.

Viktighet[rediger | rediger kilde]

På 1960-tallet, 70-tallet og 80-tallet ble ikigai tenkt til å være opplevd gjennom forbedring av samfunnet («underkaste sine egne begjær til andre») eller forbedring av selvet («følge sin egen vei»).[9]

Ifølge antropologen Chikako Ozawa-de Silva, var ikigai for en eldre generasjon i Japan å «passe inn i A4-livet til selskapet og familien». Mens hos den yngre generasjonen ble det rapportert at deres ikigai handlet om «drømmer om hva de muligens kan bli i fremtiden».[10]

Flere studier viste at personer som ikke føler ikigai har større sannsynlighet for å oppleve kardiovaskulære sykdommer. Men, det var ingen evidens for korrelasjon med utviklingen av ondartede svulster.[11][12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schippers, Michaéla (16. juni 2017). IKIGAI: Reflection on Life Goals Optimizes Performance and Happiness (engelsk). ISBN 978-90-5892-484-1. Arkivert fra originalen 4. februar 2021. Besøkt 3. januar 2023. 
  2. ^ Mathews, Gordon (1996). «The Stuff of Dreams, Fading: Ikigai and "The Japanese Self"». Ethos. 24 (4): 718–747. JSTOR 640520. doi:10.1525/eth.1996.24.4.02a00060. 
  3. ^ Schippers, Michaéla C.; Ziegler, Niklas (13. desember 2019). «Life Crafting as a Way to Find Purpose and Meaning in Life». Frontiers in Psychology. 10: 2778. PMC 6923189Åpent tilgjengelig. PMID 31920827. doi:10.3389/fpsyg.2019.02778. 
  4. ^ Nakanishi, N (1. mai 1999). «'Ikigai' in older Japanese people». Age and Ageing. 28 (3): 323–324. PMID 10475874. doi:10.1093/ageing/28.3.323. 
  5. ^ Inoue, Katsuya (2000). Psychology of Aging. Chuo Hoki Shuppan. s. 80–99, 144–145. ISBN 978-4805818954. 
  6. ^ Buettner, Dan (September 2009). «How to live to be 100+». TED. Besøkt 9. september 2021. 
  7. ^ García, Héctor; Miralles, Francesc (2017). Ikigai: The Japanese Secret to a Long and Happy Life. Penguin Books. ISBN 978-0143130727. 
  8. ^ Kamiya, Mieko (1980). 『生きがいについて』. Japan: Misuzu Shobo. ISBN 4622081814. 
  9. ^ Manzenreiter, Wolfram; Holthus, Barbara (27. mars 2017). Happiness and the Good Life in Japan (engelsk). Taylor & Francis. ISBN 978-1-317-35273-0. 
  10. ^ Ozawa-de Silva, Chikako (11. februar 2020). «In the eyes of others: Loneliness and relational meaning in life among Japanese college students». Transcultural Psychiatry. 57 (5): 623–634. PMID 32041496. doi:10.1177/1363461519899757. 
  11. ^ Sone T.; Nakaya N.; Ohmori K.; Shimazu T.; Higashiguchi M.; Kakizaki M.; Kikuchi N.; Kuriyama S.; Tsuji I. (2008). «Sense of life worth living (ikigai) and mortality in Japan: Ohsaki Study». Psychosomatic Medicine. 70 (6): 709–15. PMID 18596247. doi:10.1097/PSY.0b013e31817e7e64. 
  12. ^ Tanno K.; Sakata K.; Ohsawa M.; Onoda T.; Itai K.; Yaegashi Y.; Tamakoshi A. (2009). «Associations of ikigai as a positive psychological factor with all-cause mortality and cause-specific mortality among middle-aged and elderly Japanese people: findings from the Japan Collaborative Cohort Study». Journal of Psychosomatic. 67 (1): 67–75. PMID 19539820. doi:10.1016/j.jpsychores.2008.10.018.