Idar Handagard
| Idar Handagard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. aug. 1874[1] | ||
| Død | 11. des. 1959[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, lege, forfatter, statsstipendiat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Idar Antonius Handagard (født 9. august 1874 i Kristiansund, død 11. desember 1959)[2] var en norsk lege, botaniker, nynorskforkjemper, forfatter, avholdsagitator og statsstipendiat.
Handagard ble født i Kristiansund og vokste opp der og i Bergen.[3] Han ble cand.med. i 1905, og fikk i 1907 Kongens gullmedalje for en avhandling om norske plantenavn. Samme året fikk han også en pris for den første nynorske læreboka i helselære, Mannalikamen og helsa. Boka kom etterhvert i mange opplag.
Hans forfatterskap og engasjement omfattet målrørsla, avholdssaken og et venstreorientert standpunkt i flere samfunnsspørsmål. Ved Norsk Bokmannslags stiftelse i 1910 ble han valgt til lagets første formann. Han både beundret og skrev om Oscar Nissen, som var leder av både Det norske Totalavholdsselskap og Arbeiderpartiet.
Han praktiserte aldri som lege, men var en aktiv og iherdig skribent, og skrev mer enn 80 bøker og hefter, 1000 dikt og et stort antall avisartikler,[3] blant bøkene: Doktorboki (1913), Vanlege sjukdomar (1925), engasjerte seg i Grønlandssaken, og skrev flere korte dikterbiografier i serien Småskrifter for bokvenner (om Ivar Aasen, Kristofer Janson, Wessel og Wergeland): Han skrev også mange diktsamlinger, og flere dikt er tonesatt. Hans verselære fra 1932
Handagard var lenge og aktivt engasjert i avholdssaken, blant annet gjennom Studentavholdslaget i Oslo. Hans motivasjon var både kristenetisk, allmennetisk og medisinsk. Han skrev flere artikler om avholdsbevegelsens historie og pionerer. Spesielt kan nevnes det litteraturhistoriske verket En samfunds-ide og dens digtere fra 1915.
Idar Handagard ble statsstipendiat i 1932.
Han var gift med Sara Thingulstad (1879-1958). De møttes da hun var 15 år gammel og ble hemmelig forlovet året etter. Sara Handagard drev Norsk Bokhandel Forlag fra hun var 26 år gammel og hun var utgiver av 26 av Idar Handagards bøker.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Idar Antonius Handagard, Norsk biografisk leksikon ID Idar_Handagard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Losnegård, Gaute (8. mars 2023). «Idar Handagard». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. juni 2023.
- ^ a b c Ottar Grepstad (17. februar 2023). «Den første litterære agenten». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 9. juni 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Det gamle og det nye aar : nytaarsfantasi i en akt. 1897
- Under blaat flag : sange og tendens-digte. 1900
- «Fosna-maale : eit norskt bymaal» I: Syn og Segn, 1901
- Sange sub rosa og andre digte. 1902
- Mannalikamen og helsa. 1907
- Saftbogen : en veiledning for husmødre. 1912
- Doktarboki : ei rettleiding fyr folket. 1913
- Det nye samfund. 1914
- En samfunds-idé og dens digtere. 1915
- Bd 1: Wergeland og Welhaven og deres stilling til ædruelighetsarbeide
- Bd 2: Fem folkedigtere : John Dahl, Ole Sneve, Waldemar Ager, Augusta Abrahamsen, Mauritz Sterner
Turrmanns visor og andre vers. 1921
- Folkesuveræniteten og Grønlandsspørgsmaalet. 1922
- Vanlege sjukdomar. 1925
- Norsk verslæra. 1932
- Danmarks urett og Noregs rett til Grønland . 1932
- Victor Hugo. Dei bannstøytte. Umsett av Idar Handagard. 1933 (Les Miserables)
- Nye songar og nye salmor. 1938
- Rytme og rim : Stutt verslæra : Med ei rytmetavla. 1944
- Sambok 90 bøker/hefter av/om ham
- Om ham
- Hørven. Lars. Idar Handgard. 1928
- Bakken Ove; Sundet Olav. Idar Handgard – mannen og livsverket hans. Globusforlaget 1944
- Johnsen,H.:Norsk Avholdslitteratur II. Oslo 1954.
- Søraa, Ø: Idar Handagard 85 år. I: Folket 7/8-1959
- Handagard, Sara. Idar Handagard : bibliografi 1893-1956. Oslo, 1988 ISBN 82-991612-0-7