Idar Handagard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Idar Handagard
Født9. august 1874[1]
Død11. desember 1959[1] (85 år)
Beskjeftigelse Botaniker, lege, lyriker
Nasjonalitet Norge

Idar Handagard (født 9. august 1874 i Kristiansund, død 11. desember 1959) var lege, botaniker, nynorskforkjemper, avholdsagitator og statsstipendiat.

Handagard ble født i Kristiansund og vokste opp der og i Bergen. Han ble cand.med. i 1905, og fikk i 1907 Kongens gullmedalje for en avhandling om norske plantenavn. Samme året fikk han også en pris for den første nynorske læreboka i helselære, Mannalikamen og helsa. Boka kom etterhvert i mange opplag.

Hans forfatterskap og engasjement omfattet målrørsla, avholdssaken og et venstreorientert standpunkt i flere samfunnsspørsmål. Ved Norsk Bokmannslags stiftelse i 1910 ble han valgt til lagets første formann. Han både beundret og skrev om Oscar Nissen, som var leder av både Det norske Totalavholdsselskap og Arbeiderpartiet.

Han praktiserte aldri som lege, men var en aktiv og iherdig skribent, og skrev mer enn 50 bøker og hefter: Doktorboki (1913), Vanlege sjukdomar (1925), engasjerte seg i Grønlandssaken, og skrev flere korte dikterbiografier i serien Småskrifter for bokvenner (om Ivar Aasen, Kristofer Janson, Wessel og Wergeland): Han skrev også mange diktsamlinger, og flere dikt er tonesatt. Hans verselære fra 1932

Handagard var lenge og aktivt engasjert i avholdssaken, blant annet gjennom Studentavholdslaget i Oslo. Hans motivasjon var både kristenetisk, allmennetisk og medisinsk. Han skrev flere artikler om avholdsbevegelsens historie og pionerer. Spesielt kan nevnes det litteraturhistoriske verket En samfunds-ide og dens digtere fra 1915.

Idar Handagard ble statsstipendiat i 1932.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Idar Antonius Handagard, Idar_Handagard

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Det gamle og det nye aar : nytaarsfantasi i en akt. 1897
  • Under blaat flag : sange og tendens-digte. 1900
  • «Fosna-maale : eit norskt bymaal» I: Syn og Segn, 1901
  • Sange sub rosa og andre digte. 1902
  • Mannalikamen og helsa. 1907
  • Saftbogen : en veiledning for husmødre. 1912
  • Doktarboki : ei rettleiding fyr folket. 1913
  • Det nye samfund. 1914
  • En samfunds-idé og dens digtere. 1915
    • Bd 1: Wergeland og Welhaven og deres stilling til ædruelighetsarbeide
    • Bd 2: Fem folkedigtere : John Dahl, Ole Sneve, Waldemar Ager, Augusta Abrahamsen, Mauritz Sterner

Turrmanns visor og andre vers. 1921

  • Folkesuveræniteten og Grønlandsspørgsmaalet. 1922
  • Vanlege sjukdomar. 1925
  • Norsk verslæra. 1932
  • Danmarks urett og Noregs rett til Grønland . 1932
  • Victor Hugo. Dei bannstøytte. Umsett av Idar Handagard. 1933 (Les Miserables)
  • Nye songar og nye salmor. 1938
  • Rytme og rim : Stutt verslæra : Med ei rytmetavla. 1944
  • Sambok 90 bøker/hefter av/om ham
Om ham
  • Hørven. Lars. Idar Handgard. 1928
  • Bakken Ove; Sundet Olav. Idar Handgard – mannen og livsverket hans. Globusforlaget 1944
  • Johnsen,H.:Norsk Avholdslitteratur II. Oslo 1954.
  • Søraa, Ø: Idar Handagard 85 år. I: Folket 7/8-1959
  • Handagard, Sara. Idar Handagard : bibliografi 1893-1956. Oslo, 1988 ISBN 82-991612-0-7