Ida Kjerulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ida Kjerulf
Født1817Rediger på Wikidata
Christiania
Død7. des. 1840Rediger på Wikidata
Christiania
FarPeder Kjerulf
SøskenHjalmar Kjerulf
Theodor Kjerulf
Halfdan Kjerulf
Axel Kjerulf
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Ida Kjerulf (født 1817, død 7. desember 1840) var Johan Sebastian Welhavens forlovede før hun døde i en alder av bare 23 år.

Ida Kjerulf var datter av den danskfødte riksherold Peder Kjerulf og Betzy Lasson. Hun hadde fem brødre, blant dem komponisten Halfdan Kjerulf, geologen Theodor Kjerulf og maleren Hjalmar Kjerulf. Fire av barna kom til å dø av tuberkulose som unge eller voksne. Ida Kjerulf var sykelig i oppveksten og bodde to år på et ortopedisk institutt i Tyskland.

I 1837 ble hun hemmelig forlovet med den ti år eldre dikteren Johan Sebastian Welhaven, som bodde på en hybel i Pilestredet 4, med utsikt til Kjerulf-familiens hus «Bakkehuset». Foreldrene var imidlertid imot forbindelsen med den unge Welhaven, som ikke hadde noen fast stilling. Først da Ida Kjerulf ble dødelig syk sommeren 1840, godkjente de forlovelsen. Denne høsten fikk Welhaven også en stilling ved universitetet, men Ida Kjerulf døde 7. desember 1840 etter et langt sykeleie.

Welhaven flyttet senere inn i Bakkehuset, hvor han må ha blitt betraktet som et medlem av familien. I 1845 giftet han seg med Josephine Bidoulac.

Brevvekslingen mellom Ida Kjerulf og Welhaven ble utgitt som Welhavens kjærlighetsbrever til Ida Kjerulf av Otto Lous Mohr i 1945.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Otto Lous Mohr: Welhavens kjærlighetsbrever til Ida Kjerulf. Oslo: Aschehoug, 1945.