ICNIRP

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

ICNIRP, eller International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection er en internasjonal organisasjon som spesialiserer seg på beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling. I dagliglivet kommer ikke-ioniserende stråling fra sola, elektrisk husholdningsutstyr, mobiltelefoner, Wi-Fi og mikrobølgeovner.

ICNIRPs referansenivåer for stråling fra 1998. Den blå streken viser akseptabelt nivå over tid, mens den røde viser akseptabelt nivå for kort tids eksponering.

Oppdrag[rediger | rediger kilde]

En av organisasjonens oppgaver er å gi anbefalinger for hvordan stråling i forskjellige frekvensspekter kan reduseres. Organisasjonen lager retningslinjer, uttalelser og undersøkelser til nasjonale og internasjonale myndigheter, f.eks. Verdens helseorganisasjon (WHO). ICNIRP er kommersielt og politisk uavhengig og er finansiert av offentlige midler. [1]

ICNIRP skal undersøke og evaluere forskning og funn for slik bedre å kunne beskytte mot potensielt farlig stråling. Rådene til organisasjonen skal være gratis, og mer enn 50 land bruker anbefalingene fra organisasjonen i sin egen lovgivning for å beskytte mot uheldige konsekvenser av ikke-ioniserende stråling.

ICNIRP arrangerer konferanser og workshops om stråling. Organisasjonen har utgangspunkt i IRPA og er anerkjent som en samarbeidspartner for WHO.

Historie[rediger | rediger kilde]

Helserisiko fra ikke-ioniserende stråling ble et tema på 1950-tallet etter at de første radarene hadde blitt introdusert i 2. verdenskrig. IRPA, The International Radiation Protection Association, ble grunnlagt i 1966. Publikasjoner i regi av IRPA og dens internasjonale studiegrupper vokste i omfang, og i 1992 ble ICNIRP skilt ut fra IRPA for å se spesielt på ikke-ioniserende stråling. [2]

Grenseverdier[rediger | rediger kilde]

ICNIRP anbefaler grenseverdier overfor WHO, og er de verdiene Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sammenligner sine måleverdier med. [3]

Den fysiologiske virkningen av stråling er frekvensavhengig. I frekvensspekteret fra 1 MHz til 10 GHz trenger strålene inn i kroppen og transformerer til varme. Over 10 GHz vil strålingen bare påvirke hudoverflaten. SAR-verdier, hvor mye energi som absorberes av kroppen, er vanskelige å måle, og ICNIRP angir derfor både mål for feltstyrke (V/m) og effekttetthet (W/m2) som krav for sendere. [4]

ICNIRP legger generelt grenseverdiene 50 ganger lavere enn nivået der det er påvist helseskader.

ICNIRP kom med oppdaterte retningslinjer for høyfrekvente signaler (over 6GHz) i 2020 for slik å dekke nyere teknologier som 5G.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]