Hypertermi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hypertermi henviser til en unormal oppvarming i et menneskes legeme. Ved fysisk arbeid i varmt vær øker faren for varmeskader.

Dette skjer ved at musklene utvikler varme som kroppen ikke blir kvitt. Det kan oppstå i varmt vær, særlig i forbindelse med væskemangel (dehydrering) ettersom mennesker bruker mye vann for å holde temperaturen nede, både ved svette og ved at vanndamp pustes ut. Hunder og små barn kan få raskere åndedrett ved varme. Barn med feber som dekkes til med dyner og klær kan få hypertermi i tillegg til feberen. Ved malignt nevroleptika syndrom er høy temperatur et av de viktigste symptomene. Dette er en tilstand som oftest forekommer hos eldre som bruker en gruppe beroligende medisiner som kan motvirke forvirring (nevroleptika).

Heteslag[rediger | rediger kilde]

Heteslag er et resultat av overoppheting ved høy varmeproduksjon ved fysisk aktivet. Pulsen øker, blodårene strutter, man blir varm og svett og man utvikler en sterk rødfarge. Enkelte kollapser, og kan vise tegn til hjertesvikt.

Dette kan forebygges ved å unngå trening ved temperaturer over 25 grader celsius, og ved å være påpasselig med å få i seg nok væske og salter. Ved heteslag er umiddelbar behandling å få personen i skygge, og få avkjølt personen. Bruk gjerne klær eller liknende som vifte.

Sjansen for heteslag øker i varmt vær med høy luftfuktighet. Kroppen utvikler varme og svette som ikke fordamper, noe som hindrer en avkjølende effekt.

Heteutmattelse[rediger | rediger kilde]

Oppstår ved ekstremt varme forhold, med utilstrekkelig væsketilførsel. Dette kan forebygges ved inaktivetet og nok væske (ofte mer enn 10 liter).