Hurro-urartiske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hurro-urartiske språk er en utdødd språkfamilie i det nære Midtøsten som eksisterte fra 2300 f.Kr. til det 6. århundre f.Kr. Det omfatter de to oldtidsspråkene hurrittisk og urartisk, og muligens også kassittisk.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det er ofte antatt at hurro-urartiske språk, eller en splittelse av et hurro-urartisk urspråk, opprinnelig ble snakket innenfor Kura–Araxes kulturen.[1][2][3][4]

Ekstern klassifisering[rediger | rediger kilde]

Forbindelsene til andre språkfamilier er kontroversiell.[5] Da hurittiske og urartiske inskripsjoner og dokumenter ble dechiffrerte på 1800- og 1900-tallet, ble det raskt snart anerkjent at språkene verken var beslektet med semittiske eller indo-Europeiske språk. De mest konservative hevder at hurro-urartisk ikke er i slekt med noen annen språkfamilie.[6][7][8]

Tidlige forslag om en ekstern genetisk forbindelse til hurro-urartiske språk har gruppert dem sammen med de kartvelske språk, elamittisk, og andre ikke-semittiske og ikke-indo-Europeiske språk i regionen.

Igor Diakonoff og Sergei Starostin har antydet at hurro-urartisk kan bli inkludert som en grein av dagestanske språk. Denne superfamilien ble av Diakonoff døpt alarodianske språk.[9][10][11] Flere studier har argumentert for en slik forbindelse,[12][13] mens andre betviler at språkfamiliene er beslektet,[8][14][15] eller tror at bevisene ikke er endelige.[16][17][18] Petri Kallio argumenterer for at saken forhindres av manglende konsensus om hvordan man rekonstruerer urdagestanisk, men at alarodisk er mer sannsynlig enn tilknytninger til pontiske språk eller andre familier.[19] Ingenting er kjent om alarodianerne bortsett fra at de «var bevæpnet liksom Kolchis og saspiri», ifølge Herodotus.[20] Kolchis og saspiri er generelt assosiert med georgiere eller skytere. Urartologen Paul Zimansky har avvist en forbindelse mellom urartiere og alarodianere.[21]

Arnaud Fournet og Allan R. Bomhard har argumentert for at hurro-urartisk er en søster-familie av indo-europeisk.[22][23]

Det dårlig dokumenterte språket kasittisk kan ha tilhørt den hurro-urartiske språkfamilie.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John A. C. Greppin and I. M. Diakonoff. Some Effects of the Hurro-Urartian People and Their Languages upon the Earliest Armenians.(1991) pp. 720-730. [1]
  2. ^ Charles Burney. Historical Dictionary of the Hittites. (2004) pp. 129. [2]
  3. ^ Marilyn Kelly- Buccellati. Andirons at Urkesh: New Evidence for the Hurrian Identity of the Early Trans-Caucasian Culture. (2004) [3]
  4. ^ Kassian, Alexei. Lexical Matches between Sumerian and Hurro-Urartian: Possible Historical Scenarios. (2014) [4]
  5. ^ Wilhelm, Gernot (2008). «Hurrian». The Ancient Languages of Asia Minor. Cambridge: Cambridge University Press. s. 81–104. 
  6. ^ Speiser, E. A. (1941). Introduction to Hurrian. The Annual of the American Schools of Oriental Research. 20. New Haven: The American Schools of Oriental Research. 
  7. ^ Laroche, Emmanuel (1980). Glossaire de la langue Hourrite. Revue hittite et asianique (fransk). 34/35. Paris: Éditions Klincksieck. 
  8. ^ a b Smeets, Rieks (1989). «On Hurro-Urartian as an Eastern Caucasian language». Bibliotheca Orientalis. XLVI: 260–280. 
  9. ^ Diakonoff, I.M. (1984). The Pre-History of the Armenian People. New York: Delmar. 
  10. ^ Starostin, Sergei A.; Diakonoff, Igor M. (1986). Hurro-Urartian as an Eastern Caucasian Language. Munich: R. Kitzinger. 
  11. ^ Diakonoff, Igor M. (1995). «Long-Range Linguistic Relations: Cultural Transmission or Consanguinity?» (PDF). Mother Tongue. 24: 34–40. 
  12. ^ Ivanov, Vyacheslav V. (1999). «Comparative Notes on Hurro-Urartian, Northern Caucasian and Indo-European» (PDF). UCLA Indo-European Studies. 1: 147–264. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2018. Besøkt 30. oktober 2023. 
  13. ^ Greppin, John A.C. (2008). «The Urartian substratum in Armenian» (PDF). Bulletin of the Georgian National Academy of Sciences. 2 (2): 134–137. 
  14. ^ Fournet, Arnaud (2013). «About the vocalic system of Armenian words of substratic origins». Archiv Orientální. 1. 
  15. ^ Johanna Nichols (January 2003). "The Nakh Dagestanian consonant correspondences". In Dee Ann Holisky; Kevin Tuite (eds.). Current Trends in Caucasian, East European, and Inner Asian Linguistics: Papers in Honor of Howard I. Aronson. John Benjamins Publishing. p. 208. ISBN 9027247587.
  16. ^ The Oxford Handbook of Ancient Anatolia: (10,000-323 BCE). Oxford: Oxford University Press. 2011. s. 556. ISBN 9780199940127. 
  17. ^ Gamkrelidze, Thomas V.; Gudava, T.E. (1998). «Caucasian Languages». Encyclopaedia Britannica. 
  18. ^ Kallio, Petri. "XXI. Beyond Indo-European". In Klein, Jared; Joseph, Brian; Fritz, Matthew (eds.). Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics. De Gruyter Mouton. pp. 2285–2286.
  19. ^ Kallio, Petri. «XXI. Beyond Indo-European». I Klein, Jared; Joseph, Brian; Fritz, Matthew. Handbook of Comparative and Historical Indo-European Linguistics. De Gruyter Mouton. s. 2285–2286. 
  20. ^ Herodotus. Book VII: chapters 57‑137
  21. ^ Zimansky, Paul "Urartian and Urartians." The Oxford Handbook of Ancient Anatolia (2011): 556. [5]
  22. ^ Fournet, Arnaud; Bomhard, Allan R. (2010). «The Indo-European Elements in Hurrian». academia.edu. La Garenne Colombes, Charleston. 
  23. ^ Fournet, Arnaud (2019). «PIE Roots in Hurrian». 
  24. ^ Schneider, Thomas (2003). «Kassitisch und Hurro-Urartäisch. Ein Diskussionsbeitrag zu möglichen lexikalischen Isoglossen». Altorientalische Forschungen (30): 372–381. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hurro-urartiske_språk&oldid=23969953»