Hugh Seton-Watson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hugh Seton-Watson
Født15. februar 1916[1][2][3]
London
Død19. desember 1984[1][2][3] (68 år)
Washington D.C.
Far Robert William Seton-Watson
Søsken Christopher Seton-Watson
Utdannet ved New College, Winchester College
Beskjeftigelse Historiker, statsviter
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
Utmerkelser Fellow of the British Academy

George Hugh Nicholas Seton-Watson (født 15. februar 1916 i London, død 19. desember 1984 i Washington, D.C.) var en britisk historiker og statsviter som spesialiserte seg på Russland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Seton-Watson var en av Robert William Seton-Watson to sønner, en aktivist og historiker. Han ble utdannet ved Winchester College og New College i Oxford, hvor han ble uteksaminert i 1938.

Aktiviteter under Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter å ha arbeidet for det britiske utenriksdepartementet i Beograd og i București ved begynnelsen på andre verdenskrig, sluttet Seton-Watson seg til den britiske Special Operations Executive (SOE). Han ble internert av italienerne etter at Jugoslavia falt til Aksemaktene i 1941. Seton-Watson ble repatriert og sendt til Storbritannia, og senere postert ved de britiske spesialstyrker i Kairo, hvor han ble frem til 1944. I januar 1944 ble han overført til Istanbul hvor han arbeidet  blant flyktninger som kom fra Balkan.[4]

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Seton-Watson skrev det  meste av sitt første store arbeid, East-European between The Wars,1918-1941 i Cape Town, mens han var på vei fra Italia til England etter Jugoslavias fall og avsluttet det i Kairo under slaget ved El Alamein i 1942.

I 1945 ble han utnevnt til projektor i politikk ved University College i Oxford. I 1951 ble han utnevnt til leder av fakultetet for russisk historie ved University of London hvor han ble frem til 1983. Han hadde en vesentlig innflytelse over britisk og amerikansk forståelse av Russland under den kalde krigen. Han ble senere professor emeritus i russisk historie.[5]

Fra 1957 holdt han jevnlig forelesninger ved Columbia University og andre institusjoner i USA, og utførte forskning. I løpet av en tre-måneders periode fra oktober 1984 ved Woodrow Wilson International Center for Scholars ble han syk, fikk lungeproblemer og ble innlagt på Georgetown University Hospital hvor han døde tre uker senere.[5]

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Etter publisering av The Decline og Imperial Russia, 1855-1914 i 1952 publiserte Seton-Watson i 1967 sitt mest kjente verk, The Russian Empire, 1801-1917.

Andre verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Lenin to Khrusjtsjov: A History of the Worlds Communis
  • Eastern Europe between the wars (Cambridge Univ. Press, 1945)
  • Neither War Nor Peace: The Struggle for Power in the Postwar World (Frederick A. Praeger, 1960)
  • The new imperialism: A background book (Bodley Head, 1961)
  • Nationalism and communism: essays, 1946–1963 (Methuen, 1964)
  • Nationalism old and new (Methuen, 1965)
  • The Russian empire 1801–1917 (Clarendon, 1967)
  • The ’sick heart’ of modern Europe: the problem of the Danubian lands (University of Washington Press, 1975)
  • The imperialist revolutionaries: trends in world Communism in the 1960s and 1970s (Stanford: Hoover Institution Press, 1979.)
  • Nations and states: an enquiry into the origins of nations and the politics of nationalism (Methuen, 1977)
  • The imperialist revolutionaries (1979)
  • Language and national consciousness (Oxford University Press, 1981)
  • The making of a new Europe: R.W. Seton-Watson and the last years of Austria-Hungary. With Christopher Seton-Watson (Methuen, 1981)
  • The decline of Imperial Russia 1855–1914 (Westview Press, 1985).
  • The East European revolution (Westview Press, 1985)
  • From Lenin to Khrushchev : the history of world communism (Westview Press, 1985)
  • R.W. Seton-Watson and the Roumanians, 1906–20 (2 vols, Editura Ştiinţifică şi Enciclopedică, Bucureşti, 1988)

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Seton-Watson fikk en Dr.Lit fra Oxford i 1974, og et æresdoktorat fra University of Essex i 1983. I 1981 ble han utnevnt til CBE.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11993075b
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Hugh Seton-Watson, 00000006234
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Hugh Seton-Watson, w6cw8gsb
  4. ^ Stephen Dorril, MI6: Inside the Covert World of Her Majesty's Secret Intelligence Service, Touchstone, 2002 p.60
  5. ^ a b Saxon, Wolfgang (22 December 1984).