Homunculus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tilhengere av teorien om preformasjon hevdet at biologisk utvikling skjer ved at ferdige strukturer utvider seg. Sædceller skulle derfor inneholde bittesmå miniatyrindivider, på latin kalt homunculi («homunkler»), og fosteret kunne anses som en miniatyrvoksen. Tegning fra 1695 av Nicolaas Hartsoeker, oppfinneren av mikroskopet.

Homunculus, også skrevet homonculus og homunkulus, i flertall homunculi, (latin for «lite menneske»)[1] er et bilde på et ørlite menneskelig vesen. Betegnelsen ble tatt i bruk i alkymien, middelalderens forløper for moderne kjemi, på 1500- og 1600-tallet. Begrepet ble siden videreført i romantisk litteratur på 1800-tallet. Forestillingene om homunculi bygger på eldre folketro og på preformasjonsteorien. Ifølge denne teorien skjer biologisk utvikling ved at allerede eksisterende strukturer utvider seg; det skulle derfor finnes bittesmå, ferdig formede og utviklede individer i sædceller.

Det fornorskede uttrykket homunkel kan brukes synonymt med «mannsling, tusling».[1][2]

I folketro, alkymi og litteratur[rediger | rediger kilde]

Forestillinga om kunstige miniatyrmennesker ble utvikla i alkymien i seinmiddelalderen. Ideen ble seinere blant annet tatt opp i Goethes diktverk Faust. 2. del, utgitt i 1832. Illustrasjonen fra stykket viser «famulus Wagner som framstiller en homunculus under påsyn av Mefistofeles».

Betegnelsen «homunculus» ble tatt i bruk i folkelig magi på 1500-tallet. På den tiden mente alkymistene at det var mulig å lage fullt utviklede miniatyrmennesker på kunstig vis, ved hjelp av kjemi. «Homunculus» blir blant annet omtalt av Paracelsus (1493–1541),[1] en sveitsisk naturforsker som regnes som grunnleggeren av farmasøytisk kjemi.

Forestillingene om homunculus ble også kjent gjennom litteraturen på 1800-tallet. Det mest kjente eksemplet er trolig fra Goethes skuespill Faust. 2. del som ble utgitt posthumt i 1832. I stykket ber doktor Faust sin famulus Wagner framstille en homunculus.[1]

Moderne bruk[rediger | rediger kilde]

Begrepet homunculus brukes i dag i flere sammenhenger:

Kortikal homunculus («hjernebarkshomunkel»)[rediger | rediger kilde]

«Kortikale homunculi» er nevrologiske framstillinger som viser hvilke områder i korteks, hjernebarken, som er knyttet til hvilke kroppsdeler, og størrelsen på hvert område. Homunculi-modellene på bildet anskueliggjør hvordan menneskehjernen har størst kontroll over hender og deler av ansiktet i de sensoriske og motoriske delene av det perifere nervesystemet.

Ordet «homunculus» har dessuten gitt navn til en figur som viser hvordan områder i hjernebarken (korteks) er knyttet til ulike deler av kroppen. Etter at en på 1950-tallet oppdaga at elektriske impulser som blir gitt i hjernen, får bestemte kroppsdeler til å røre på seg, ble resultatene av undersøkelsene presentert i form av en skjematisk figur eller et kroppsdiagram. Denne nevrologiske figuren blir kalt homunculus, eller mer presist kortikal, motorisk eller sensorisk homunculus. Det er en representasjon, oftest en tegning eller modell, som viser et tverrsnitt av hver hjernehalvdel sammen med en forenkla og fortegna menneskekropp. Figuren forklarer hvilke stimulerte områder i hjernebarken som aktiverer hvilke kroppsdeler og i hvor stor grad de gjør det. Stor og liten kroppskontroll er i figuren markert med store og små kroppsdeler.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Preformasjonsteori, ideen om at utvikling bare er en utvidelse av allerede ferdig forma strukturer
  • Animalcule, gammel betegnelse for et mikroskopisk dyr eller protozo
  • Alkymi, middelaldersk forløper for moderne kjemi med magiske forestillinger og jakten på «De vises stein»

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Homunculus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons