Hopp til innhold

Hildur Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hildur Andersen
Født25. mai 1864[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død20. des. 1956[1]Rediger på Wikidata (92 år)
BeskjeftigelseMusiker, pianist Rediger på Wikidata
SøskenAksel Kristian Andersen Arstal
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[2]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje

Hildur Andersen (født 25. mai 1864 i Kristiania, død 20. desember 1956 samme sted) var en norsk pianist, blant sin tids ypperste.[3]

Hun debuterte i Christiania Musikforening 1886 etter å ha studert i Leipzig. Som kammermusiker 1899–1907 var hun ofte med kvartetten til Gustav Fr. Lange (1861–1939). Under Johan Halvorsen urfremførte hun noe av Bach med mesterpianistene Martin Knutzen og Erika Nissen. Etter hvert ble hun mer pedagog og administrativt engasjert blant annet i Oslo Filharmoniske Orkester. Hun var nær venn av Henrik Ibsen som Hilde Wangel i Byggmester Solness 1892.

Hun var datter av Oluf Martin Andersen (1826–1908) og Annette Fredrikke Sontum (1824–95). Faren var stadsingeniør og brannsjef i Kristiania. Hildur giftet seg aldri, men var søster til geografen Aksel Kristian Andersen Arstal (1855–1940).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.fembio.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 19. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (no) «Hildur Andersen» i Store norske leksikon